Hvordan fungerer midlene fra Opptrappingsplanen i kommunene?

Forsiden/Aktuelt/Hvordan fungerer midlene fra Opptrappingsplanen i kommunene?

Hvordan fungerer midlene fra Opptrappingsplanen i kommunene?

Midlene som følger med Opptrappingsplanen på rusfeltet varierer fra kommunene til kommune basert på innbyggertall. Vi har laget en liten video som viser hvordan midlene ble mottatt i en liten og mellomstor kommune i 2017.

​I 2015 la regjeringen frem Opptrappingsplanen for rusfeltet for perioden 2016-2020. Planen skal sikre økt kapasitet og bedre kvalitet i tilbudet til rusavhengige. Midlene som har fulgt med planen er vært gitt som frie midler, og gis etter en utregning basert på innbyggertall i kommunen.

Vi i KoRus – Sør har snakket med både små og store kommuner og hvordan midlene blir tatt i bruk og om hvordan ordningen fungerer. I denne videoen  får du høre noen tanker rundt bruken av midlene fra Horten kommune (en mellomstor kommune) og Nome kommune (liten kommune).

Seniorrådgiver Fred Rune Rahm og spesialrådgiver Reidar Vibeto i KoRus – Sør forklarer at midlene blir veldig ulike fordi det styres etter antall innbyggere, og ikke kommunens behov. Her er deres kommentar til innholdet i videoen:

Horten viderefører prosjekter

Marianne Ødegaard, enhetsleder for Rus og psykisk helse i Horten kommune, forklarer at de ser på midlene i Opptrappingsplanen som en videreføring av stortingsmeldinger og veiledere på fagfeltet, som blant annet Sammen om mestring.

– Vi har i mange år søkt om prosjektmidler, og har på den måten fått muligheten til å bygge opp en del tilbud. Når vi nå har fått disse frie midlene, har vi valgt å gjøre om noen prosjektmidler til faste stillinger, forteller hun.

Horten kommune har blant annet brukt midlene til å ansette en erfaringskonsulent. De har også satt i gang et lavterskeltilbud for rusavhengige, på bakgrunn av et ønske fra brukerne selv.

– For Horten kommune har disse midlene betydd muligheten for å skape en varig kapasitetvekst i rus- og psykisk helse-problematikken, ikke bare midlertidig som prosjektmidler medfører. Det betyr stabilitet både for brukerne og de ansatte, sier Ødegaard.

I Nome forsvinner midlene

Arild Opedal, leder for psykisk helse i Nome kommune, synes de statlig overførte midlene er veldig små.

– Det er lite vi ser til de midlene i det hele tatt, og det er vanskelig å tenke noen stor oppbygging med de små midlene.

Han synes prosjektmidlene er bedre, men mye mer tungvint fordi man må søke hvert år, samtidig som man ikke får svar før halve året er gått.

– Så vi kalkulerer med penger vi ikke har. Det er en dårlig måte å jobbe på, det blir lite forutsigbart, sier han.

Samtidig er de veldig glad for prosjektmidlene de har fått, og synes de har fått gjort mye bra med disse midlene.

– Vi har valgt å bruke prosjektmidlene på to årsverk, den ene i forbindelse med oppbygging av ROP-boliger for å følge bedre opp pasienter med ROP-lidelser. Den andre prosjektstilling går mer på det å jobbe med veiledning og kunnskapsøkning i bemanningen i Nome kommune, først og fremst for oss som jobber i psykisk helse.

– De frie midlene har forsvunnet i det store sluket. Men vi har fått bygget oss opp uavhenging av disse. Vi har blant annet etablert en kommunal øyeblikkelig døgnpost, men det er ikke spesifikt de mildene som er brukt, sier Opedal.

Hvordan kan KoRus bistå kommunene med Opptrappingsplanen?

Foto av Fred Rune Rahm

Seniorrådgiver Fred Rune Rahm i KoRus – Sør forteller at kommunene kan ta kontakt for å få bistand til arbeidet med Opptrappingsplanen i kommunen.

Korus – Sør skal samarbeide med fylkesmennene om gjennomføring av opptrappingsplanen for rusfeltet. I vårt oppdragsbrev står det: «Samarbeidet skal bidra til at fylkesmennene og kompetansesentrene gjensidig understøtter hverandres oppgaver og virkemidler på regionalt nivå, gjennom samlet innsats for å nå opptrappingsplanens mål.»

Fred Rune Rahm, seniorrådgiver i KoRus – Sør forklarer forteller at vi i samarbeid med Fylkesmannen, helseforetakene og NAPHA har vi diskutert hvordan vi best kan oppfylle disse målene.

– Selve midlene er gitt som frie midler, og vår myndighet knyttet til selve planarbeidet er begrenset, beskrevet i rødt i figuren under. Det gjelder både KoRus og Fylkesmannen. Men vi kan bidra til oppfyllelse indirekte på flere måter, slik det er illustrert på høyre side i figuren:

 

 

KoRus – Sør kan også bidra med kompetanse om nødvendigheten av selve opptrappingsplanen, implementering og riktig ressursbruk.

– Så vet vi at den beste veien til oppfyllelse av mål er forventninger og krav fra brukerne selv, og i samarbeid med brukerorganisasjonene vil vi bygge et opplegg for kompetanseheving hos brukerne, både når det gjelder rettigheter og innholdet i selve opptrappingsplanen. Vårt arbeid med Brukerplan er viktig, som jo er et av evalueringsverktøyene for måloppnåelse for planen. Vi vil også spre informasjon om de gode eksemplene på bruk av midlene i opptrappingsplanen, slik videoen med Horten og Nome er et eksempel på, sier Rahm.

Tjenestene kan henvende seg til både Fylkesmannen, NAPHA, helseforetakene og KoRus for å få bistand inn i planen.

Av |27. april 2018|Kategori: Aktuelt|