Studie om alkohol og dødlighet

Forsiden/Eldre og bruk av rusmidler/Studie om alkohol og dødlighet

Studie om alkohol og dødlighet

Dette sammendraget er utarbeidet av Fred Rune Rahm, KoRus-Sør.

Den såkalte «J-kurven» (se figur) når det kommer til alkoholbruk og helse, har vært omdiskutert i mange år. Med det menes at litt bruk av alkohol gir bedre helse enn ingen bruk av alkohol, men at forbruk ut over litt til moderat alkoholbruk fører til helseskade. Grunnen til at denne kurven har kommet i mer miskreditt med årene, har vært at de gjennomførte studiene har tatt med tidligere alkoholbrukere (som har stanset av forskjellige grunner, inklusiv helseårsaker) og andre som av helsemessige grunner ikke har kunnet drikke alkohol i kontrollgruppen. Kontrollgruppen er den gruppen som de med liten eller moderat bruk av alkohol sammenliknes med for å finne resultater. Den andre viktige grunnen til at denne kurven har kommet under press, er at det ikke er korrigert for andre livsstilsfaktorer, som mosjon, kosthold, og andre sosioøkonomiske forhold. Kritikken har stort sett gått på at under ellers like forhold, og der tidligere brukere ikke er tatt med i kontrollgruppen, kan man ikke påvise noen helsegevinst ved bruk av alkohol.

I en ny studie fra 2017 har forskerne forsøkt å korrigere for de kritiske faktorene. Bo Xi med andre har i studien sett på mer enn 300.000 amerikanere over 18 år fra i alt 13 kartlegginger i fra 1997 til 2009 ble koblet mot det nasjonale dødsregisteret i USA fram til 2011, der alle dødsårsaker ble tatt med, men så spesielt på dødsårsaker fra hjerte-kar sykdom og kreft av alle typer. Det dreide seg om i alt 34.754 dødsfall, hvorav 8947 kom av hjerte-kar sykdom, og 8427 hadde sin bakgrunn i kreft. I studien forsøkte de også å korrigere for en rekke andre faktorer, som etnisitet, kjønn, utdannelse, og ikke minst fysisk aktivitet slik den var rapportert i de 13 landsdekkende undersøkelsene.

Studien viste at litt til moderat alkoholbruk resulterte i lavere mortalitet totalt, mest for død av hjerte-kar sykdom, mindre når det handlet om dødsfall med bakgrunn i kreft. Både ikke-drikkere og de som drakk mer enn litt, hadde høyere dødelighet, også de som hadde det som kalles «binge», eller «heavy episodic drinking», altså mer enn 5 enheter ved en enkelt drikkeperiode. Den «J-formede» kurven fremgår av figuren fra undersøkelsen. Effekten var størst i aldersgruppen 60+, mens effekten ikke kunne påvises i aldersgruppen 18-39. Dette forklares ved at kreftrisikoen starter tidlig, og ved lavt inntak, mens effekten på hjerte-kar sykdom får større betydning med økende alder. Hos røykere kunne noen beskyttende effekt ikke påvises.

Mens forfatterne, noe som bekreftes av uavhengige vurderinger, mener at dette peker på en beskyttende effekt av litt alkoholbruk, og mest hos den eldre befolkningen, sier de samtidig at det de påpeker er en sammenheng, og at de påviser ikke et årsaksforhold. En annen feilkilde er at studien baserer seg på selvrapportering av både alkoholbruk og helse og livsstil. I tillegg påpeker forfatterne også flere andre mulige feilkilder. Og de er så usikre at de fraråder eldre som ikke har drukket å begynne å drikke, men heller se på andre helsefremmende faktorer som fysisk aktivitet, røykeslutt, vekt og sunt kosthold.

I denne podcasten, der studien gjennomgås (og roses) pekes det også på at det er uklart på hvilken måte alkohol beskytter, og at de faktorene som kan tenkes å våre virkningsmekanismer ser ut til kunne øke risikoen for utvikling av kreft i forbindelse med alkoholbruk.

Siste ord er ikke sagt, men dette er en god studie som har forsøkt å korrigere for en rekke svakheter ved tidligere studier.

Lenke til studien (betalløsning)