Barn i rusfamilier (BIR)

Forsiden/Utviklingsprogram/Barn i rusfamilier (BIR)

Barn i rusfamilier (BIR)

Barn i rusfamilier (BIR) er et kommunalt kompetansehevingsprogram som gjør deltakerne bedre rustet til å gå fra bekymring til handling, og hjelpe barn som lever i risikoutsatte livs- og omsorgssituasjoner.

Mål

Heve kompetansen om tidlig innsats blant ansatte som kommer i kontakt med barn og unge som lever i risikoutsatte livs- og omsorgssituasjoner.

Målgruppe

Ansatte i barnehager, barneskoler, SFO, helsestasjon, barnevern og PP- tjenesten.

Prosjektperioden er 1 1/2 år fra kursdagene starter. All undervisning foregår i løpet av et halvt år. I tillegg kommer arbeidet med forankring i forkant og jobbing med implementering innad i kommunen i etterkant.

Vi vektlegger tverrfaglig samhandling, så det er en forutsetning for deltakelse at relevante kommunale instanser er representert.

Andre kommunale instanser kan også delta, for eksempel ruskonsulent, SLT-koordinator, folkehelsekoordinator, kommunepsykolog, fritidsleder/klubbleder og ungdomsteam i NAV.

 

Vi tilbyr:

  • Fire dagers opplæring gjennom to samlinger av to dager, med aktuelle temaer og dyktige og inspirerende foredragsholdere.

Dag 1: Rusmiddelmisbruk i et barne- og familieperspektiv. Hvilke konsekvenser får det for barn å vokse opp i en familie med rusmiddelproblemer? Hvilke tegn og signaler vil barn vise? Hva sier forskningen?
Dag 2: Taushetsplikt for deg som jobber med barn. Muligheter og begrensninger
Dag 3: Å bli bevisst egne barrierer. Hvorfor er dette så vanskelig?
Dag 4: Å samtale med barn. Den nødvendige samtalen – hvordan samtale med foreldre når du er bekymret for et barn.

  • To dagers samling for ledere og ressursgrupper i deltagende kommuner med tema spredning og implementering.
  • Verktøy, hjelpemidler og tips til hvordan kommuner går fra bekymring til handling. For eksempel hvordan fagfolk kan gjennomføre den nødvendige samtalen med foresatte, eller ha en samtale med barn de er bekymret for.
  • Veiledning og materiell i hvordan nøkkelpersoner kan videreformidle kunnskap til egne kolleger og utvikle rutiner i egen virksomhet.
  • 3- 4 veiledningsbesøk i kommunen i løpet av prosjektperioden.
  • Invitasjon til årlige samlinger for nøkkelpersoner som har deltatt i prosjektet. En slik langvarig oppfølging med muligheter for faglig påfyll anses som et viktig element i implementeringsarbeidet.
  • En kommunal kompetansekartlegging

Dere forplikter dere til:

  • Forankre prosjektet i kommunens ledelse, slik at riktige personer får anledning til å delta.
  • Sette av tid til felles opplæringsdager for barnehager, skoler, SFO, barnevern og andre relevante kommunale instanser.
  • Sikre at minst to nøkkelpersoner deltar fra hver arbeidsplass.
  • Finne egnede personer som ser viktigheten av tidlig intervensjon, og som vil bidra i en ressursgruppe og ha et særlig ansvar for implementering på den enkelte arbeidsplass.
  • Dekke egne reiseutgifter. Vi dekker kurs- og oppholdsutgiftene!

Hvorfor bør kommunen delta:

  • Erfaringer viser at ansatte venter for lenge med å erkjenne at barn har problemer. Vi venter for lenge med å ta opp problemer med kolleger og/eller kontakte andre relevante tjenester.
  • Det er bedre å forebygge barn enn å reparere voksne – både humant og økonomisk.
  • Forebygging og samarbeid er forankret i en rekke lovverk (for eksempel: barnevernsloven, barnehageloven, opplæringsloven, helse- og omsorgstjenesteloven, alkoholloven, kommunehelsetjenesteloven), planer og reformer.
  • Erfaringer fra programgjennomføringen viser at deltakerne får en større trygghet og øker sin handlingskompetanse i å se og gjøre noe for barn som lever i risikofylte omsorgssituasjoner (jf evaluering fra SIRUS 2009 og Telemarksforskning 2013)
  • Skal kommuner lykkes med forebyggende arbeid, er det viktig med et godt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Prosjektet viser at kunnskap om hverandres arbeidsfelt, et navn og et ansikt, bidrar til at det er lettere å komme med en bekymring eller be om råd fra andre instanser.
  • Programmet vil være et viktig bidrag i det forebyggende arbeidet for barn og unge, særlig sett i sammenheng med det helhetlige rusmiddelpolitiske arbeidet og samhandlingsreformen.
  • Temaene i programmet er tilpasset ulike kommunale samarbeidsmodeller – blant annet Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI).

Er du interessert i å delta? Ta kontakt med Hilde Jeanette Løberg

I undersøkelsen Kartlegging av kompetanse om rusproblematikk, som KoRus – Sør, Borgestadklinikken gjennomførte i 2005, oppgir førskolelærere, lærere og andre at de har for lav kompetanse på rusproblematikk. De kan for lite om metoder for å ta opp rusmiddelrelatert problematikk med barnets foresatte, og for lite kompetanse om hvordan de skal gripe inn. Dette var bakgrunnen for utviklingen av programmet «Barn i rusfamilier – tidlig intervensjon».

Programmet ble i 2009 evaluert av Sirus, og i 2013 evaluert av Telemarksforskning.

Av |15. september 2016|Kategori: Utviklingsprogram|