– Jeg møtte ikke et helsevesen som forsøkte å forebygge. Jeg møtte et helsevesen som forsøkte å reparere, forteller Tommy Sjåfjell, som i går innledet konferansen «Når og hvordan bør vi snakke med brukere og pasienter om alkoholbruk?»

Over flere år gikk han inn og ut av sykehus med alvorlige skader uten at noen stilte spørsmål ved hans alkoholbruk. I dag er han ansatt som spesialrådgiver i KORUS Sør og er fagansvarlig for konferansen som har samlet over 140 fagfolk fra sosialtjenester, sykehjem, hjemmetjenester, spesialhelsetjenesten, forvaltning og kompetanseinstitusjoner. Arrangementet er et samarbeid mellom KORUS Sør, Statsforvalteren i Agder og i Vestfold og Telemark, Helseforetakene, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) og Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Sør).

Mangler forståelse

For mange i helsevesenet, kan nettopp det å ta opp alkohol som et tema i samtalen med en pasient være en utfordring. En av grunnene er frykten for å ødelegge forholdet til pasienten, en annen er ifølge fastlege og forskningsleder ved KORFOR (Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning), Torgeir G. Lid, mangel på kunnskap og forståelse av problemet.

– Vi mangler forståelse av sammenhengen mellom vanlig alkoholbruk og helse, advarte han og oppfordret konferansens deltakere til å bruke ulike innfallsvinkler for å løfte tematikken.

– Det går for eksempel an å sammenligne vanlige hverdager med ferier der bruken av alkohol gjerne er større. Vi må finne måter å spørre på som får fram den enkeltes egne erfaringer. Det går også an å oppfordre til å kutte alkoholbruk en måned og se hva det gjør og om det spiller en rolle for helsa, foreslo Lid.

Må spørre om forbruk

Sykepleier og forsker John-Kåre Vederhus, mente bruken av enheter i måling av den enkeltes alkoholbruk kunne virke kompliserende og oppfordret heller til å spørre om forbruk.

– Hvor mye drikker du? Så enkelt og konkret kan spørsmålet være. Det er ikke anklagende og er et aktuelt spørsmål om helserelatert adferd, sa Vederhus.

Morgendagens store alkoholproblem

Statistisk vet vi at forbruket av alkohol blant eldre øker og at bruken i mange tilfeller kan være med på å forverre eksisterende sykdomstilstander og skape komplikasjoner knyttet til medisinbruk. Titti Huseby, tidligere spesialrådgiver ved KORUS Sør, tok tak i dette temaet og løftet blant annet problemet ved å bare forholde seg til den enkelte pasient.

– Vi går glipp av mye informasjon ved bare å forholde oss til et individ. Det handler ikke bare om den enes forhold til alkohol, men hvordan det er i familiesammenheng. Vi har for eksempel tilfeller der vi kan ha snakket med en mann om hvor lenge alkoholen har vært et problem og han har sagt at det har vært en utfordring i ett til to år. Når vi har snakket med kona om det samme har hun fortalt at det har vært et problem i ti til 15 år.

Byttet ut kaffekosen

Som avslutning på gårsdagen, bød lege og seniorrådgiver ved KORUS Sør, Fred Rune Rahm på et skråblikk på eldre, alkohol og legemidler i fremtidens helsetjenester og stilte blant annet spørsmål ved hvor vi er på vei.

– Rødvin har blitt den nye kaffekosen. Før møttes eldre mennesker for å drikke kaffe og spise kaker, nå møtes de for å drikke vin og spise ost. Det er bare å se dere rundt, så ser dere at vi har en utfordring i det bildet som kommer nå, sa Rahm.

Les mer om konferansen og se programmet her

Publisert: 23. august 2022

Sist oppdatert: 29. august 2022 kl. 09:40