– Et av de mest bekymringsfulle funnene i denne undersøkelsen er mangelen på kunnskap om problematisk bruk av rusmidler blant barn og unge, men også blant foreldre og foresatte. Når det faller sammen med lav grad av bekymring hos de ansatte og liten kunnskap om hvem de skal henvende seg til for å få hjelp, må vi gjøre noe for å løfte kompetansen, sier Ingvild Vardheim i KORUS Sør, som sammen med KORUS Bergen har utarbeidet rapporten «Kompetanse, samarbeid og samhandling i norske kommuner».

LES HELE UNDERSØKELSEN HER: kompetanse-samarbeid-og-samhandling-i-norske-kommuner

For selv om hele 85 prosent sier de klarer å identifisere tegn eller symptomer på sosiale vansker hos barn og unge, sier bare 25 prosent at de er i stand til å identifisere at foreldre eller foresatte har rusproblemer. Ser vi nærmere på de enkelte tjenestene, er det ansatte i barnevernet som mener de er best til å identifisere utfordringer knyttet til rus, med 71 prosent som svarer at de klarer å identifisere tegn eller symptomer på dette. I barnehage, barneskole/SFO, Helsestasjon og PPT sier mellom 15 og 32 prosent det samme.

På spørsmål om bekymringer knyttet til barn og unge, sier bare seks prosent at de har vært bekymret for foreldre eller foresattes rusproblemer.

Trenger tiltak for bedre samarbeid

– Det vi ser er at kunnskapen eksisterer, men at den er veldig ujevnt fordelt. Det er selvsagt ikke unaturlig at for eksempel barnevernet har mer kunnskap om dette området enn ansatte i skole og barnehage, men nettopp derfor er samarbeid og kunnskapsdeling mellom de ulike instansene ekstremt viktig for at de som har behov skal få den hjelpen de trenger. Dette gjelder ikke bare innen rusfeltet, men også på områder som vold, psykiske vansker og seksuelle overgrep, sier Vardheim.

Undersøkelsen anbefaler blant annet å vurdere å etablere en tilskuddsordning for utprøving av kompetansedeling innad i kommunene og styrking av samarbeidet knyttet til overgang mellom barnehage, barneskole og ungdomsskole.

Møter flere barrierer

Frykt for å ta feil, mangel på tid og ressurser og liten oversikt over hvordan en sak kan tas videre er blant grunnene som blir oppgitt som hindringer for å gjøre noe når man er bekymret for et barn eller en ungdom. Når en bekymring oppstår, oppgir flertallet at det tiltaket de i stor grad benytter seg av er samtale med barn eller foreldre. Samtidig sier bare rundt halvparten eller færre at de føler seg trygge på dette når det dreier seg om alvorlige forhold.

– Et viktig tiltak for å avdekke utfordringer tidlig kan være å øke kompetansen til ansatte i de store tjenestene for barn og unge når det gjelder samtale. Her er det også viktig å finne gode eksempler og modeller for samarbeid med foreldre og involvering av barn eller ungdom i egen sak, sier Vardheim.

Om undersøkelsen

Undersøkelsen er basert på svar fra nesten 26 000 respondenter i 73 norske kommuner som jobber med samhandlingsmodellen Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI), der målet er å sørge for kvalitetssikret, helthetlig og koordinert innsats rettet mot risikoutsatte barn og unge. Undersøkelsen gir et oversiktsbilde over hvordan kommunene jobber med å identifisere og følge opp denne gruppen, hvilke områder de har behov for mer kompetanse på og hvordan de ulike sektorene jobber sammen.

Les hele undersøkelsen her:

kompetanse-samarbeid-og-samhandling-i-norske-kommuner

Publisert: 4. juli 2022