MYE Å LÆRE: Hensikten med denne oppsummeringen er å synliggjøre hva vi har gjort, hva vi har lært og hva vi mener det kan være lurt å gjøre mer av. Jeg håper rapporten kan inspirere og være et nyttig utgangspunkt for refleksjoner og drøftinger ved igangsetting av kommunale kompetanseløft, sier Hilde Jeanette Løberg. (Foto: Bjørn Sodeland)

– Tilbakemeldingen vi har fått gjennom hele perioden er at deltakerne har blitt følelsesmessig berørt av historier fra barns perspektiv og føler seg forpliktet til å gjøre noe. De har i tillegg fått kunnskap, kompetanse og verktøy til å ta det videre, sier spesialrådgiver Hilde Jeanette Løberg i KORUS Sør. I perioden 2009-2021 var hun ansvarlig for det kommunale opplæringsprogrammet Barn i rusfamilier, der til sammen 40 kommuner i region sør deltok med fagfolk fra skole, barnehage og kommunale helsetjenester.

I en sluttrapport fra prosjektet, forteller de som har vært med på opplæringen om økt kunnskap og handlingskompetanse, men også om endring i holdninger i møte med mennesker som kan streve med rus. Deltakerne hadde ifølge rapporten «forventninger om noe som skulle appellere til hodet, men fikk noe som i minst like stor grad traff dem i magen». De ble i tillegg «bedre til å lese tegn på at et barn lider på grunn av belastende rusmiddelbruk i familien».

– Frykten for at ta feil er kanskje den aller største faktoren som hindrer fagfolk i å gjøre noe når de er bekymret for et barn. I opplæringen hadde vi derfor mye fokus på at den enkeltes rolle er å gi en observasjon, ikke en konklusjon. Det bidro til å bryte ned barrierer og gjøre fagfolkene trygger i sin rolle, sier Løberg. Nå håper hun sluttrapporten kan bidra til lærdom for andre som skal i gang med tilsvarende prosjekter.

– Hensikten med denne oppsummeringen er å synliggjøre hva vi har gjort, hva vi har lært og hva vi mener det kan være lurt å gjøre mer av. Jeg håper rapporten kan inspirere og være et nyttig utgangspunkt for refleksjoner og drøftinger ved igangsetting av kommunale kompetanseløft, sier Løberg.

LES HELE SLUTTRAPPORTEN HER

Styrket tverrfaglig samarbeid

Fordi det å snakke om rusmiddelbruk er tabubelagt, blir mange av barna som har utfordringer på grunn av rus i familien aldri oppdaget. Programmet skulle derfor bidra til å gi oversikt over konsekvensene det kan få for et barn å vokse opp i en familie med rusmiddelproblemer, hva man bør gjøre når man er bekymret for et barn og hvem man kan kontakte og samarbeide med.

– Det vi erfarte var at fagfolk møtte både barn og foreldre på en annen måte etter deltakelse. De fikk en annen forståelse, og fikk handlingskompetanse til å agere på et tidligere tidspunkt. Ansatte i skole, barnehage og hjelpetjenestene fikk også mer kunnskap om hverandres rolle og mandat, og det ble derfor lettere å samarbeide og ta ting videre i systemet, sier Løberg.

En av deltakerne beskriver det slik: «Jeg bør stole på min magefølelse – ofte er det riktig. Det finnes ikke vanskelige barn, men barn som har det vanskelig. Jeg ser mer signal og tegn på at barn strever hjemme etter denne kompetansehevingen … Barnehager har et viktig mandat i det å ivareta barnet i dag og for fremtiden, og derfor er denne kompetansehevingen så viktig med tanke på forebygging og tidlig innsats».

Som en del av programmet ble det dannet tverretatlige ressursgrupper i hver kommune. Disse hadde ansvar for gjennomføring, spredning og implementering, noe som i sluttrapporten blir løftet fram som en suksessfaktor.

– En viktig bieffekt av arbeidet i ressursgruppene var at deltakerne ble veldig godt kjent med hverandre, hverandres roller og mandat, og fikk styrket det tverrfaglige samarbeidet for videre arbeid i kommunen, forteller Løberg, som fulgte opp den enkelte kommune og ressursgruppe med veiledning over to år.

Ikke bare utetøy og sukkertøy

En del av programmet handlet om å sette rus og rusbruk på agendaen for å bevisstgjøre lokalbefolkningen i den enkelte kommunen. Dette ble blant annet gjort gjennom media, foreldremøter og åpne temakvelder for hele befolkningen.

– Vi vet at kultur og holdninger til rus er veldig forskjellige fra kommune til kommune, og det var derfor viktig å sette temaet på dagsorden. Barnehager og skoler må undre seg sammen med foreldre. Det holder ikke å bare snakke om utetøy og sukkertøy på foreldremøtet. Vi må også kunne diskutere og reflektere rundt vårt forhold til rus og hva som er greit der hvor barn er til stede, sier Løberg.

Om Barn i rusfamilier (BIR)

BIR er et kommunalt kompetansehevingsprogram som ble gjennomført av KORUS Sør i perioden 2009-2021. Til sammen 40 kommuner deltok. Målet med BIR var å gi ansatte i barnehager, skoler, og kommunale helsetjenester kunnskap og handlingskompetanse knyttet til hvordan rus i familien påvirker barn og hvordan man kan identifisere og hjelpe barn med utfordringer på et tidlig tidspunkt. Gjennom opplæringsdager lærte deltakerne metodikk og fikk praktiske verktøy til bruk i samtaler med barn og foreldre. Det ble også dannet egne ressursgrupper i kommunene med ansvar for planlegging, gjennomføring og implementering.

Kontakt hilde.loberg@korus-sor.no for mer informasjon

Sluttrapport Barn i rusfamilier (BIR) 2009-2021 HJL

Publisert: 30. mai 2022