Illustrasjonsbilde: Photo by Malte Helmhold on Unsplash

Av: Karoline Eik-Åheim, rådgiver i KoRus Sør

Gjennom egen masteroppgave, «Deling av nakenbilder i ungdomsskolen – nye former for frihet og risiko», gjorde jeg en kvantitativ analyse av Ungdata-resultatene fra Skien kommune 2018. Dette var en analyse for å se sammenhengen mellom ungdoms risikoatferd på sosiale medier, deling av nakenbilder og psykisk helse.

Ungdomskulturen er i stadig endring, og sosiale medier har blitt en del av kulturen i dag. Vi har rollemodeller som er medieskapte personligheter og vi følger livene deres og andre gjennom blogger, Tik Tok, Instagram, Snapchat osv. Sosiale medier er ikke kun et sted vi følger noen, men det kan også gjøre presset til å dele større og samtidig gi oss et feil bilde på hva som anses som «normalt».

Jenter opplever mer press

I 2018 var Skien kommune en av to pilotkommuner som i Ungdata-undersøkelsen stilte spørsmål om deling av nakenbilder. Oppfølgingsspørsmål til de som svarte ja handlet om press til å sende, fått delt nakenbilder mot sin vilje osv. 12 prosent av ungdom fra 8.-10.trinn på ungdomsskolen i Skien svarte ja på at de hadde sendt et slikt bilde.

I min masteroppgave fant jeg at det ikke var noen signifikant forskjell blant gutter og jenter når det kommer til å sende nakenbilder av seg selv, samtidig ser vi en økning blant andelen som sender og alder.

Derimot kommer det frem i analysen at jenter oftere opplever press til å sende nakenbilder og får bildene delt videre mot sin vilje. 64 prosent av jentene som sender nakenbilder som føler seg presset til å sende – mot 25 prosent av guttene. Det at guttene ikke føler like stort press som jentene kan tyde på at gutter i større grad sender slike bilder frivillig. Vi har også hørt om jenter som mottar «dick picks» fra gutter som ikke er ønskelig. I analysen kommer det frem at jenter oftere mottar nakenbilder eller bilder med seksuelt innhold fra andre, som kan støtte opp denne teorien.

Sammenheng med dårlig selvbilde

Som nevnt tidligere kan sosiale medier øke presset blant unge, og nakenbilder kan bli delt videre gjennom slike medier. Men vil ungdommen kunne oppleve uheldige konsekvenser ved å dele nakenbilder av seg selv? For det første er en av risikoene ved å sende slike bilder at de kan deles videre mot deres vilje. Samtidig rapporterer ungdom om opplevd stress, press og ensomhet.

I analysen av Ungdata-undersøkelsen kan man også se en sammenheng mellom ungdoms selvbilde og psykiske helse. Ungdom som rapporterer om lavt selvbilde og mange depressive plager, sender oftere nakenbilder av seg selv. Likevel er det viktig å påpeke at Ungdata-undersøkelsen er en tverrsnittsundersøkelse og en følger ikke ungdom over tid, men her og nå. Dermed kan vi ikke si hva som påvirker hva.

Forbudt å dele

Hva gjør en hvis et nakenbilde kommer på avveie, ved at andre mot ungdoms vilje deler bilde videre? Det er ulovlig å dele slike bilder av andre videre og politiet har opprettet nettressuresen «Delbart?». Her kan en få både svar og veiledning på hva og hvordan man kan gå frem hvis noen mot deres vilje har delt nakenbilder. Nettsiden henviser til informasjon om straffeloven hvor det presiseres at det er forbudt å dele seksualiserte bilder av andre videre. Politiet kan bistå med å besøke skoler og å gi veiledning til både elever og foreldre.

Deling av nakenbilder kan sees på som en ny form for risikoatferd som har vokst frem, og det er viktig med åpenhet rundt psykisk helse og bildedeling for at ungdom ikke trenger å oppleve skam relatert til tema.

Ungdata-undersøkelsen skal gjennomføres i flere fylker i 2021 og spørsmål om deling av nakenbilder har blitt en del av tilleggsmoduler som fylker/kommunene kan velge. Det vil bli spennende å se på tallene og hvordan det ligger an kontra 2018-tallene.

Publisert: 22. mars 2021