(Foto: Luca Bravo on Unsplash)

Analyser fra Folkehelseinstituttet viser at alkohol- og narkotikabruk er blant de viktigste risikofaktorene for helsetap og tidlig død i befolkningen. De viktigste forebyggende virkemidlene som kommunene har til rådighet for å begrense alkoholforbruket, er begrensning av antall salgs- og skjenkesteder og av salgs- og skjenketider. Forbruket går ned og skadeomfanget reduseres dersom antall salgs- og skjenkesteder reduseres.

Alkoholbruk kan ha både umiddelbare og langsiktige effekter på helse og livskvalitet. Risikoen for ulykkes- og voldsskader øker i forbindelse med beruselse. Høyt forbruk over tid øker risikoen for enkelte kreftformer, hjerte- og karsykdommer, psykiske lidelser, leverskader og selvmord og selvmordsforsøk. Ungdom er særlig sårbare for skadevirkninger av alkohol, ifølge Folkehelseinstituttet.

Les også:  Råd til alkoholpolitisk handlingsplan

Skjenking og vold

En analyse av skjenketidsendringer og vold i 18 norske byer på 2000-tallet viser at en times innskrenking av skjenketiden reduserer volden nattestid i helgene med 16 prosent (Rossow & Norström, 2012). I alle disse byene var det gjort endringer i skjenketiden, enten det var en utvidelse eller en innskrenkning, på to timer eller mindre, og oftest en halv til en time. Studien viste at med en times endring i skjenketiden var det en gjennomsnittlig endring i sentrumsvolden nattestid i helgene på 16%. Det vil si at en utvidelse av skjenketiden var forbundet med en økning i volden og en innskrenking i skjenketiden var forbundet med en reduksjon i volden. Sammenhengen var tilnærmet like stor ved en utvidelse av skjenketiden som ved en innskrenkning av skjenketiden. Det ser derfor ut til at selv relativt små endringer i skjenketiden kan ha betydelig effekt på vold.

Les mer: Skjenking og vold 

Normaltid for skjenking

Dersom kommunen ikke har sagt noe bestemt om skjenketiden, skal alkohollovens bestemmelse om normaltid følges nå kommunale skjenkebevillinger tildeles. Det innebærer at skjenking av øl og vin i gruppe 1 og 2, kan skje alle dager mellom kl. 08.00 og 01.00, mens skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 3, kan skje alle dager mellom kl. 13.00 og 24.00.

Innskrenkning eller utvidelse av skjenketiden

Kommunene kan etter loven imidlertid innskrenke skjenketiden, eller utvide den til kl. 03.00. Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. Bevillingshaver har ansvar for å sørge for at det ikke drikkes alkoholholdig drikk etter dette tidspunktet. Skjenketiden kan fastsettes for det enkelte skjenkested ved tildeling eller fornyelse av bevilling.

Det kan fastsettes ulike skjenketider for forskjellige dager og for ulike deler av året, for eksempel i forbindelse med sommer- eller julebordsesongen. Det kan dessuten gis differensierte skjenketider basert på skjenkestedets beliggenhet og den alkoholholdige drikkens volumprosent, men skjenketiden for alkoholholdig drikk i gruppe 3, kan ikke gå utover den tiden det kan skjenkes annen alkoholholdig drikk.

Kommunale salgs- og skjenkebevillinger gis for 4 år av gangen, og opphører senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunene må derfor nå foreta ny behandling eller vedta videreføring av eksisterende skjenkebevillinger. Politikerne må veie beslutning om skjenketider mellom skjenkestedenes ønske om utvidende skjenketider og økt omsetning, kontra de helsemessige utfordringer dette kan medføre for befolkningen.

Publisert: 19. mai 2020