Begrepet kunnskapssamfunnet er en betegnelse på det samfunnet og den tiden vi lever i nå.  De fleste av oss jobber i kunnskapsbaserte yrker, det vil si yrker som krever en viss teoretisk og praktisk utdannelse. Verdien av kunnskap har vokst og vitenskapelig kunnskap og kunnskapsbaserte innovasjoner har blitt en sentral motor for økonomisk vekst. En voksende andel av befolkningen har høyere utdanning, og nye plattformer for kunnskapsdeling gjør at stadig flere har tilgang til informasjon og kunnskap. Det er også påpekt at kunnskapssamfunnet er preget av en kompleksitet som øker behovet for avansert kunnskap og derved ekspertråd. Flere har reist spørsmål ved om hvilken rolle ekspertene har, og bør ha, i kunnskapssamfunnet.

Brukernes erfaringer

Innen området vi forvalter ved KORUS Sør, rusforebygging og behandling i et livsløpsperspektiv, er det en rekke ulike profesjoner som har en spesifikk profesjonskunnskap om hva som er nyttig og viktig. I mange sammenhenger gir denne profesjonskunnskapen ulike løsninger på temaer som profesjonene møter i sin praksis. Kunnskap er imidlertid ikke alene den kunnskapen vi har fått gjennom en utdannelse eller den kunnskapen som utvikles gjennom forskning. Like viktig er den erfaringsbaserte kunnskapen. Dette er kunnskap som ansatte i kommuner får gjennom sin daglige praksis og ikke minst alle den kunnskap innbyggere har.

Det er særlig viktig at vi tar i bruk den kunnskapen innbyggere med erfaring fra å være bruker av ulike tjenester, har.  Dersom vi hadde jobbet i et kommersielt yrke, ville vi hver dag vært nysgjerrige på kundeopplevelsen og hva vi kan gjøre bedre. Brukere av offentlige tjenester er folk med erfaringer som er avgjørende for at vi skal utvikle nyttige og virkningsfulle tjenester, tilbud og tiltak.

Utvikler systematikk

Ved KORUS – Sør og ved landets øvrige KORUS, jobber vi nå med å utvikle et slikt kunnskapssyn der kunnskap fra forsking, fra praksisfeltet og fra innbyggere/brukere er like viktig. Dette betegner vi som Praksisnær FoU. I dette arbeidet er vi opptatt av å utvikle en systematikk for å jobbe kunnskapsbasert basert på et kunnskapssyn der vi tar i bruk alle disse tre kunnskapsformer. Vi har blant annet sett på våre egne oppgaver og kunnskapsgrunnlaget for det vi gjør. Så har vi snakket med flere kommuner i vår region om hvordan de sikrer at de arbeider kunnskapsbasert. Disse dialogene har gitt oss innsikt i at flere kommuner synes det er utfordrende å finne en god fremgangsmåte som sikrer at alle ansatte og ledere arbeider kunnskapsbasert. Da er vi mer sårbare for at meninger og holdninger kan påvirke praksis på måter som ikke er bra for innbyggere/brukerne. Flere av de vi snakket med fremhevet at det er viktig for kommunene å utvikle en systematisk tilnærming til hvordan vi skal jobbe kunnskapsbasert, blant annet for å sikre at det vi gjør er nyttig for innbyggerne. Da øker sjansen for at vi arbeider smartere sammen noe som også er mer ressursbesparende for kommunen på kort og lang sikt.

Kompetansestøtte til kommunene

I løpet av våren 2022 skal vi ved KORUS – Sør, basert på kunnskap vi har hentet inn fra kommuner, fra forskning og fra brukerorganisasjoner, utvikle en plattform for dialog, veiledning og kompetansestøtte til kommuner på dette området. I dette arbeidet er vi også opptatt av hvordan vi kan utvikle høyere grad av felles eierskap til innbyggernes behov, på tvers av sektorer. For eksempel kan utvikling av felles kunnskapsgrunnlag som går på tvers av sektorer og profesjoner, der de tre nevnte kunnskapsformer har like stor plass, kunne bidra til en kunnskapsbasert praksis og samtidig understøtte behovet for styrket samarbeid og samordning.

Følg med på vår nettside så får dere oppdatert informasjon om hva som skjer på dette området.

Publisert: 29. oktober 2021