Av: Anne-Kristin Imenes, psykologspesialist i KoRus Sør, Karin Gustavsen, seniorrådgiver i KoRus Sør og Marius Sjømæling, generalsekretær i Barn av rusmisbrukere (BaR)

Vi vet at alle landets kommuner og andre jobber på spreng for å sikre sine innbyggere. Her er fem utfordringer og tips til hva vi kan gjøre:

1) Fysisk isolasjon rammer sårbare barn ekstra hardt. Noen barn er pårørende, og vet alt om å være mini-voksne. Disse barna trenger at voksne er flinke til å støtte andre voksne, og at vi følger med på hverandres situasjon. Derfor: Ring til andre foreldre. Opprett chatter og videosamtaler på Facebook. Er det noen du tenker spesielt på? Ta kontakt og vær støttende. Vær raus med hyggelige kommentarer. Det vil kunne hjelpe både voksne og barn som pårørende om vi opprettholder kontakten med hverandre. Del tips om aktiviteter, underholdning, spill, lek, bøker, filmer, musikk, podcast og turforslag ute i naturen. Vit at barnet ditt kan leke med andre, men bare to om gangen og helst ute.

2) Det hamstres alkohol. Mer alkoholbruk blant de voksne kan ramme barna. Noen voksne kan kjenne behov for å selvmedisinere. Den sosiale kontrollen forsvinner når vi ikke har kontakt, alt kan liksom bli greit. Kjære voksne: Barna trenger at du er tilstede og tar ansvar. Voksne må være den tryggheten barna trenger, når alt annet blir rart og annerledes.

3) Sårbare barn kan ha behov for et dagtilbud. Nå oppfordres skoler, barnehager og barnevern til å gjøre konkrete og individuelle vurderinger av hvilke barn som bør få dette tilbudet. Vær så snill: Ikke glem barn som pårørende. Noen barn du vet om at er i utsatte omsorgssituasjoner bør fortsatt få gå i barnehagen. Skole og barnehage kan være et helt nødvendig pusterom for barn som har store belastninger. I en helt fersk veileder nevnes barn med psykisk syke foreldre eller rusproblemer spesielt. Kontaktlærer kan for eksempel si at en elev skal komme til skolen. Vi oppfordrer lærere til å tilby kontakt utover ren undervisning på digitale plattformer og være tilgjengelig for småprat. Noen bør få en egen kontaktperson som ringer og lager kriseplaner. Slik kan voksne være den ene som betyr en forskjell for det barnet som trenger det aller mest.

4) Gi barn informasjon om hjelpetjenester og chattetjenester. Barn skal vite at de ikke trenger å være alene, at det er noen der ute som bryr seg. Minn alle barna som får hjemmeskole om Alarmtelefonen 116 111, barsnakk.no (helt anonym chattetjeneste), snakkompsyken.no, om helsesykepleier og om lokal barnevernsvakt. Å kunne ta kontakt med en lærer på skolen om barnet trenger ekstra hjelp er også viktig, både på telefon og på nett. Barn som har det vanskelig hjemme trenger å bli fortalt at det er hjelp å få.

5) Våre aller yngste: De små barna, de nyfødte og de som er i barnehagealder, er i disse dager blant våre aller mest sårbare. Kanskje blir de ikke syke av korona, men de kan bli veldig syke av å være hjemme om foreldrene har det vanskelig. Mental helse tilbyr foreldresupport, et døgnåpent tilbud på chat og telefon til foreldre som trenger råd og veiledning.

Helsestasjonen, barneverntjenesten og barnehager er de aller viktigste for disse barna. Om den kontakten uteblir, kan det bli svært alvorlig. Vi vet at det gjøres masse i alle kommuner for å sikre disse barna. Vi takker dere for alt dere gjør.

Les også: Veiledning for å snakke med barn som er hjemme

Publisert: 17. mars 2020

Sist oppdatert: 24. mars 2020 kl. 10:35