Norge har forpliktet seg til følge opp det globale målet til verdens helseorganisasjon (WHO) om reduksjon i skadelig bruk av alkohol med minst 10 prosent innen 2025 sammenlignet med 2010.

Nasjonal alkoholstrategi (2021-2025) synliggjør alkoholpolitikken , samtidig som den viser hvor og hvordan regjeringen vil forsterke innsatsen for å sørge for at vi når målet, sier helse- og omsorgsminister Bent Høye til regjeringen.no.

En reduksjon av skadelig alkoholforbruk i befolkningen bygger på de to hovedpilarene folkehelse og solidaritet. Dette krever både befolkningsstrategier og høyrisikostrategier.

Seks hovedprioriteringer

Alkoholstrategien inneholder seks hovedprioriteringer for å redusere skadelig alkoholbruk. Disse er beskrevet i punktene under og hele strategien med tiltak kan leses i Nasjonal alkoholstrategi (regjeringen.no).

Hovedlinjene i alkoholpolitkken videreføres
Regjeringen ønsker å videreføre hovedlinjene i alkoholpolitikken. Norge har tatt i bruk de virkemidlene som er regnet for å være mest effektive for å begrense alkoholbruken. Bevillingssystemet, vinmonopolordningen, reklameforbudet, alkoholavgiftene og aldersgrensene er virkemidler som samlet sett har begrenset alkoholbruken og dermed de skader og ulemper som følger av alkoholbruk.

Alkoholforebygging i kommunene
Regjeringen vil legge vekt på å støtte kommunene i deres alkoholpolitiske arbeid og legge til rette for en systematisk og kunnskapsbasert tilnærming til lokal alkoholforebygging. Regjeringen vil støtte opp under eksisterende og legge til rette for nye, lokale samarbeidsstrukturer innen rus- og kriminalitetsforebygging, SLT (samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak) og politiråd.

Tidlig innsats mot skadelig alkoholbruk
Alkoholstrategien vil legge til rette for tidlig innsats mot alkoholproblemer og bidra til større åpenhet om skadelig alkoholbruk. Helse- og omsorgstjenestene har gode muligheter for å forebygge videreutvikling av risikofylt rusmiddelbruk. Men også NAV, barnevern, PP-tjeneste, skole og arbeidsliv, bedriftshelsetjeneste, frivillige organisasjoner, selvhjelpsgrupper og bruker- og pårørendeorganisasjoner er viktige aktører og arenaer med mulighet til å fange opp problematisk rusmiddelbruk. Regjeringen vil utnytte mulighetene digitale plattformer gir for tidlig innsats mot psykiske lidelser og rusproblemer.

Utsatte barn og familier er en viktig målgruppe for tidlig innsats, også mot alkoholrelaterte problemer. Regjeringen vil videreføre støtten til kommunenes arbeid med å gi barn og unge riktig hjelp til riktig tid.

Alkoholfrie arenaer
Regjeringen vil fremme alkoholfrie arenaer i samarbeid med frivilligheten, idretten, skolen og arbeidslivets parter. Hensikten er å legge til rette for å ta alkoholfrie valg, og øke aksepten for ikke å drikke.

Skolens muligheter til å fange opp elever som av ulike årsaker har det vanskelig, er også viktig. I de nye lærerplanene fra 2020 inngår rus som tema både i samfunnsfag, samfunnskunnskap (videregående skole) og naturfag. Tematikken er forankret i det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, og knyttes til at elevene skal settes i stand til å gjøre gode valg for seg selv om sin fremtid.

Regjeringen vil etablere et samarbeid med arbeidslivets parter om bevissthet rundt holdninger til alkohol i arbeidslivet og verdien av alkoholfrie arenaer. Formålet er sette konkrete mål for et styrket og forpliktende samarbeid om partenes alkoholforebygging i arbeidslivet og styrke arbeidslivets kunnskap om og bruk av effektive, forebyggende virkemidler.

Styrke kunnskap og kompetanse om alkohol
Regjeringen vil sikre tilgang til oppdatert og kvalitetssikret informasjon om skadevirkningene av alkohol og andre rusmidler, tilpasset mottakergruppene. Målet er økt kunnskap om skader, sykdomsrisiko og tredjepartsskader. Regjeringen vil utrede spørsmålet om det er faglig grunnlag for å innføre en generell veileder om alkoholbruk, foreslå å innføre krav til advarselsmerking på alkoholholdig drikk i Norge og starte en prosess for å foreslå nasjonale krav til innholdsmerking av alkoholvarer i Norge.

Regjeringen vil bidra til at helsepersonell har nødvendig kunnskap om forebygging og behandling av rusmiddelrelaterte problemer. For at helsepersonell skal ha riktig kunnskap og kompetanse, og dermed trygghet i sin yrkesutøvelse knyttet til rusmiddelproblematikk, er det viktig at grunn-, videre- og spesialistutdanningene i tilstrekkelig grad vektlegger fagområdet rus- og avhengighet.

Forsking på alkoholbruk
Alkoholstrategien vil prioritere forskning på koblingen mellom alkoholforbruk og sykdomsutvikling og skader. Målet er å belyse sammenhenger der det ikke foreligger tilstrekkelig med kunnskap. Regjeringen vil prioritere arbeidet med å utvikle bedre oversikt over grensehandelen, herunder handel med alkohol, og vil vurdere behovet for å innføre et årlig grensehandelsbarometer.

Alkohol er ikke bare et folkehelseproblem i Norge, men i økende grad også en global utfordring som Norge må bidra til å håndtere. Derfor er det en viktig prioritering for Norge å opprettholde en aktiv deltakelse i det internasjonale samarbeidet på alkoholområdet. Internasjonalt samarbeid er nødvendig for å begrense skadevirkninger ved alkoholbruk, og mange tiltak krever internasjonalt samarbeid for å bli effektive. Kunnskapsbaserte tiltak krever et nært samarbeid med forskningsmiljøene, og erfaringsutveksling om virkemidler.

Publisert: 18. mars 2021

Sist oppdatert: 13. april 2021 kl. 11:25