Nasjonale retningslinjer og veiledere

Forsiden/Barn/Nasjonale retningslinjer og veiledere

Nasjonale retningslinjer og veiledere

Her er de viktigste nasjonale retningslinjene du må forholde deg til når du jobber med barn.

Nasjonal faglig retningslinjer for helsestasjon og skolehelsetjenesten

 

Det anbefales at dersom det er mistanke om rusbruk, legges mistanken frem for foreldrene. Familiene tilbys oppfølging i spesialisthelsetjenesten og utvidet oppfølging i kommune- helsetjenesten, dersom dette ikke allerede er avtalt.

Dersom kvinnen har brukt alkohol regelmessig under svangerskapet, er det nødvendig med systematisk oppfølging av familien og det nyfødte barnet i sped- og småbarnstiden. En del av barna som blir eksponert for alkohol under svangerskapet, vil utvikle føtal alkoholspektrumforstyrrelse (FASD). En mindre andel av barna får fullt utviklet føtalt alkoholsyndrom (FAS). En større andel av barna vil utvikle føtal alkohole ekt (FAE), hvor de karakteristiske ansiktstrekkene oftest mangler, men hvor barnet vil kunne ha betydelige utviklingsmessige problemer. Dette er barn hvor problemene ofte oppdages relativt sent i småbarnsalderen.

Dersom helsepersonell får mistanke om at foreldrene inntar rusmidler, henvises det til rundskriv I-14/2002: Kvalitetskrav til rutiner for rusmiddeltesting, hvor positivt analysesvar kan danne grunn- lag for iverksetting av alvorlige sanksjoner (246). Urinprøver som kan føre til sanksjoner, skal hånd- teres etter Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene til barnet når skolealder, IS-1876 (kapittel 6.5.5) (76). Se kapittel 7 i LAR-retningslinjen om gravide, fødsel og nyfødtperioden.

Pasienter som er kjente rusbrukere, har vanligvis en kontakt i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) som det kan være naturlig å henvende seg til dersom det oppstår situasjoner som er vanskelige å håndtere på føde-/barselavdelingen, nyfødtavdelingen eller helsestasjonen. Ved behov vurderes bistand fra barneverntjenesten. Samarbeidet med familier hvor mor og/eller far har rusproblemer, er betinget av at helsepersonellet behandler familien på en respektfull måte. Dette kan bidra til å bygge tillit mellom helsepersonellet og familien, slik at mor/foreldre innrømmer at de har et rusmiddelproblem, og at de vil ta imot tilbudet om videre oppfølging for seg selv og barnet.

I oppfølging av barn fra 0-5 år er det flere temaer som bør tas opp. Blant annet disse temaene:

  • Alkohol og andre rusmidler
  • Foreldrenes psykiske helse
  • Vold, overgrep og omsorgssvikt

Retningslinjen presiserer at det er viktig at helsestasjonen har rutiner for oppfølging av foreldre og barn som ikke møter til konsultasjoner.

Nasjonal faglig retningslinjer for skolehelsetjenesten 5-20 år

Skolehelsetjenesten skal følge spesielt opp barn med ekstra behov. Dette kan være barn som selv har psykiske plager eller lidelser eller det kan være barn som lever sammen med foreldre eller søsken som er alvorlig psykisk syke og/eller misbruker alkohol eller andre rusmidler. Hjemmebesøk kan vurderes å være hensiktsmessig.

Det kan være barn som selv uttrykker behov for ekstra støtte og hjelp eller det kan være etter initiativ fra foresatte/skolen/fastlege/skolehelsetjenesten eller psykolog.

Barn som pårørende

Avklar situasjon og behov

 

Helsepersonell skal bidra til å ivareta mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Når den voksne pasientens tilstand tilsier at barn kan bli usikre, sårbare eller oppleve bekymring, skal helsepersonell rutinemessig undersøke nærmere barnas faktiske behov for informasjon og oppfølging.

Dette gjelder også mindreårige barns som har behov for informasjon og oppfølging som følge av søskens sykdom, skade eller rusmiddelavhengighet.

Helsepersonell må kartlegge om pasienten har mindreårige barn eller mindreårige søsken.

Alt helsepersonell i kommunen og spesialisthelsetjenesten som kommer i kontakt med pasienten skal bidra til å fange opp og melde fra om behov hos barn som pårørende. Når det er flere barn i familien, skal man avklare behovene for hvert av barna.