Rapporter og studier

Forsiden/Barn/Rapporter og studier

Rapporter og studier

Svikt og svik — Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. NOU 2017:12

Denne studien viser at voksne innenfor helsetjenester og skole ikke klarer å oppdage barn og unge som lever i familier med rusmiddelproblemer, vold og overgrep, og at familie og naboer også kan unngå å fange opp hvordan de har det. Voksne må våge å spørre barna om hvordan de har det. De må også fortsette å følge opp ved mistanke om at de ikke har det greit.

Når lyset knapt slipper inn – en studie av chat-samtaler med barn og ungdom som har foreldre med rusmiddelproblemer

Denne rapporten baserer seg på ca. 750 anonyme chatlogger fra tjenesten BARsnakk.no, som er en anonym nett-chatt for barn, ungdom og voksne barn av rusmisbrukere.

Rapporten presenterer to analyser: Chat-logger med barn og unge som har foreldre med rusmiddelproblemer (del 1) og et fokusgruppeintervju med Chat-verter som har svart de samme barn og unge (del 2).

De to delstudiene viser at mange barn og unge som har foreldre med rusmiddelproblemer, lever i en brutal virkelighet som kan betegnes som en form for fangenskap. Hverdagen preges av fysisk og psykisk vold, overgrep og omsorgssvikt. Det er historier preget av dyp ensomhet og isolasjon, skamfølelse og manglende tro på egen verdi, samt manglende drømmer eller håp om et bedre liv.

Barna og ungdommene bekymrer seg for den som ruser seg, for andre i familien og seg selv. De tar på seg mye ansvar og oppgaver som er for store eller som oppleves krenkende. Mestringsstrategiene mange beskriver for å overleve er ofte (svært) destruktive. Selvmord beskrives av flere som nødløsning for framtiden. Barna og ungdommene lever i en situasjon som utsetter dem for utpreget risiko og fare.

Muligheten til et anonymt møte med voksne med egne, liknende, bearbeidete erfaringer ser ut til å ha stor betydning. Chatvertenes innsats med å lytte, bekrefte, være til stede, og vise vei mot andre og bedre muligheter, synes uvurderlig.

Denne studien viser at voksne innenfor helsetjenester og skole ikke klarer å oppdage barn og unge som lever i familier med rusmiddelproblemer, vold og overgrep, og at familie og naboer også kan unngå å fange opp hvordan de har det. Voksne må våge å spørre barna om hvordan de har det. De må også fortsette å følge opp ved mistanke om at de ikke har det greit.

Barn som pårørende. Resultater fra en multisenterstudie, 2015

Materialet i multisenterstudien består av informasjon om 534 familier: 202 i somatiske spesialisthelsetjenester, 199 i psykisk helsevern, 133 i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Sykdom påvirker barns, foreldres og familiers situasjon i stor grad. Behovene for informasjon og tilpasset hjelp er betydelige, men i stor grad udekkede.

 

Hovedfunn om barn som pårørende

  • 44 barn (18%) svarte ‘ja’ på spørsmål om de hadde opplevd traumer. Andelen var ganske mye større for TSB sammenlignet med psykisk helsevern og somatikk.
  • Barn av psykisk syke foreldre rapporterer lavere livskvalitet enn normalbefolkningen. Foreldrene tror at barnas livskvalitet er bedre enn barna selv beskriver.
  • Barn og ungdom har behov for å snakke om sin situasjon, men mange får ikke tilstrekkelig informasjon til å forstå sin forelders sykdom og konsekvensene av den.
  • Barn og ungdom tar vesentlig mer omsorgsoppgaver og husarbeid enn vanlig. De bruker mye tid på det, og opplever stress og belastning på grunn av det. De blir mye overlatt til seg selv og/eller får mye ansvar for den syke. De ønsker mer praktisk hjelp hjemme til sin forelder, for å kunne leve sitt eget liv med skole, venner og fritidsaktiviteter.

Hovedfunn om foreldre og familier

  • Det var flest mødre som hadde somatisk eller psykisk sykdom, mens det var flest fedre som hadde ruslidelse. De fleste, både de som var syke og de andre foreldrene/voksne levde i parforhold, unntatt de som hadde ruslidelse, hvor 60 % var enslige.
  • Familier der det er rusproblem har en vanskeligere sosial situasjon.
  • Foreldre med ruslidelse har lav inntekt. Både syk forelder og annen voksen innen rusfeltet er i liten grad i arbeid. Boligforholdene er normale, unntatt hos foreldre med ruslidelse, som i større grad har usikre boforhold og er de som flytter mest.
  • Foreldrene med rusmiddelproblem hadde flest tilleggslidelser og lengst sykdomserfaring.
  • Det er høyest psykisk symptombelastning hos foreldre med rusmiddelproblemer.
  • Blant foreldrene med ruslidelse rapporterer 60 % om problematisk bruk av rusmidler. Verken foreldre med somatisk eller psykisk sykdom rapporterer problematisk bruk av rusmidler.
  • En høy andel av foreldrene med ruslidelse har begått lovbrudd, og 40% har vært innsatt i fengsel.
  • Foreldre i rus- og psykiatrifeltet opplevde minst støtte og minst familiesamhold.

Hovedfunn om helsetjenestene

  • Spesialisthelsetjenesten følger bare delvis opp loven om barn som pårørende. Det er mangelfull kartlegging og dokumentasjon og dermed udekkede behov når det gjelder henvisninger av barn og informasjon til barn.

Barn som pårørende. Hvordan sikre god samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten?

En oppfølging av multisenterstudien. (pnk 3) Barn som pårørende er et faglig viktig og nødvendig arbeid. Det er også et helseforebyggende arbeid. Forskning viser en økt sykdomsarv hos barn der foreldre er syke. Det antas at bedre ivaretakelse av Barn som pårørende vil ha en forebyggende effekt på barns helse på sikt. Prosjektet viser at vi har en vei å gå både in helseforetak og i kommunene. Vi har en lov som skal følges, og prosjektet avdekket at vi ikke er helt i mål.

  • Familieperspektivet må bli en tydeligere del av pasientbehandlingen
  • Man må sikre at rutiner og systemer blir fulgt
  • Fagpersonell og samarbeidspartnere må få kunnskap, metoder og verktøy for å følge opp arbeidet.
  • Det trengs tydelige samarbeidsrutiner/samhandlingsavtaler mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten i forhold til barn som pårørende.
  • Arbeidet må forankres på ledelsesnivå og prioriteres. Tydeliggjøring av roller og ansvar er viktig.

Det å reise vasker øynene. Gjennomgang av 106 barnevernsaker

Utgitt av Statens helsetilsyn, 2019

Det er gjennomgått alle saksdokumenter i 106 barnevernssaker som alle er behandlet av fylkesnemnd. Det er innhentet dokumenter fra 60 kommuner av ulik størrelse og fem fylkesnemnder for barnevern og sosiale saker. Sakene har vært behandlet av nemndene i tidsrommet januar 2016 til mai 2017. En finner stor grad av variasjon når man vurderer om barneverntjenestenes arbeid er i tråd med god praksis.

  • Barneverntjenestene henlegger ikke alvorlige bekymringsmeldinger, men ikke alle meldingenes tema følges opp i tråd med alvoret.
  • Barna har avgjørende opplysninger som gjengis i sakene, men i mange saker tillegges det de forteller, liten vekt. Samarbeidet med andre instanser er ofte tilfeldig.
  • Barn involveres ikke godt nok, og tiltakene er verken omfattende eller intensive nok.

Det er ofte ikke beskrevet sammenheng mellom evaluering av hjelpetiltak og beslutning om omsorgsovertakelse.

  • Svikten består i at det ofte mangler vurderinger av om akuttsituasjonen kunne vært håndtert med mindre inngripende tiltak for barnet. I mange saker er det ikke samarbeidet med barnet og foreldrene om å finne løsninger på hvordan en nødvendig flytting kan gjennomføres så skånsomt som mulig for barnet.
  • De aller fleste barna har vært flyttet før omsorgsovertakelsen. En tredjedel av barn og foreldre var enig i omsorgsovertakelsen.

Dårlige levekår er tett knyttet til psykososiale utfordringer, og dette gjelder både familier der foreldrene er født i Norge, og der de er født i andre land. Konsekvensene er i mange av sakene at foreldrenes problemer skygger for barnas behov. Foreldrenes utfordringer er ofte så alvorlige at barneverntjenesten alene ikke har kompetanse til å gi den nødvendige hjelpen. Manglende foreldreferdigheter er det mest vanlige temaet i den første bekymringsmeldingen. Foreldrenes rusmisbruk og foreldrenes psykiske lidelser er videre temaer som utgjør en stor andel. Det gjøres omfattende undersøkelser i mange av de sakene som er gjennomgått. Manglende sammenstilling

og analyse underveis i saken gjør imidlertid at konkrete forhold rundt barnet ikke undersøkes. Man kan for eksempel se saker hvor foreldrenes rus er et sentralt tema, men hvor det ikke vurderes hvilken betydning hjemmesituasjonen har for barnets behov. Undersøkelsene dreier seg om kartlegging av samspill og foreldrerolle, mens det viser seg at helt grunnleggende behov ikke er dekket, som at barna ikke har fått nok mat eller søvn.

Det er i mindre grad etablert samarbeid med voksentjenester, det vil si tjenester for foreldrene. I de sakene vi finner dette, gjelder det ofte oppfølging av rusmiddelproblemer. Samarbeidet omhandler i stor grad rustesting. Fastlege og NAV er instanser som er lite involvert i samarbeidsforaene. I de sakene hvor vi finner at dette er på plass, ser det ut til å gi helhetlig informasjon til familien, alternative forståelser og en helhetlig innsats.

I noen av sakene hvor tiltak iverksettes rundt barnet, men innsatsen ikke rettes mot omsorgssituasjonen, er det eksempler på at barnet etterhvert viser sterke reaksjoner som utagering eller at barnet ruser seg.

Barnevernssaker er komplekse og krevende. I mange tilfeller gjør barnevernet gode vurderinger og setter inn gode tiltak. De snakker alltid med barn og foreldrene, men det er ikke alltid barns behov følges godt nok opp. Det er manglende dokumentasjon i en del saker.

Det er behov for å ta i bruk effektive hjelpetiltak som er tilpasset det samlede utfordringsbildet mange av familiene har.

Rapport om konsekvenser for fosteret/barnet ved bruk av rusmidler/avhengighetsskapende legemidler i svangerskapet

FHI/Helsedirektoratet, 2015, IS-2438

  • Alkohol
    Alkohol er et kjent teratogen (stoff som fører til fostermisdannelser) og negative effekter på fosteret ved bruk av store doser alkohol i svangerskapet er svært godt dokumentert. Føtalt alkoholsyndrom (FAS) kjennetegnes av vekstretardasjon, ansiktsmisdannelser, og nedsatt funksjon i forskjellige deler av sentralnervesystemet. FAS er bare et mulig utfall av prenatal (i fosterlivet) alkoholeksponering og det refereres nå til føtalt alkohol-spekterforstyrrelse (FASD), som er en samlebetegnelse på strukturelle, motoriske, atferdsmessige og kognitive utfall som skyldes alkoholeksponering under svangerskapet.

Effekten av små og moderate alkoholinntak i svangerskapet er mer omdiskutert.. De fleste studier tyder på at binge-drikking (oftest definert som inntak av mer enn 5 alkoholenheter ved en anledning) har negative konsekvenser på barnet, selv om forskningen ikke heller her er helt entydig.

  • Cannabis
    Et viktig poeng ved vurdering av hvilke effekter cannabiseksponering under svangerskapet kan ha for barn er at slik bruk blir konfundert av samtidig bruk av andre rusmidler og tobakk. Studier av cannabiseksponering har vist varierende effekt på vekst og utvikling i fosterlivet. Imidlertid har eksponering i svangerskap ikke vist økt risiko for misdannelser hos barn. Eksponering er assosiert med milde effekter på kognisjon og adferd i barne- og ungdomsalder.
  • Benzodiazepiner
    Det er noe sprikende resultater vedrørende fosterskadelige effekter etter bruk av benzodiadepiner og benzodiazepinliknende midler i svangerskapet, men per dags dato foreligger det ingen sikre holdepunkter for økt risiko for misdannelser. Det behov for flere studier som ser nærmere på eksponeringstidspunkt og eksponeringsmengde. Bruk i siste del av svangerskapet kan gi uheldige effekter hos det nyfødte barnet. Det foreligger lite data for langtidseffekter hos barn.
  • Sentralstimulerende
    Både kokain og amfetaminer er kjent for å kunne påvirke karsystemet generelt sett, og kan også påvirke sirkulasjonen i morkaken. Barn født av mødre som har brukt sentralstimulerende under svangerskapet kan ha økt risiko for å bli født for tidlig samt å ha redusert vekst og vekt. Det er observert at nyfødte kan ha endret adferd etter fødsel. Spesielt etter bruk av amfetaminer er det sett økt stress, dårlig oppvåkning og dårlig dieevne hos det nyfødte barnet. Langtidseffekter på kognisjon og adferd er rapportert, men sosiale og miljømessige forhold spiller en viktig rolle i denne sammenhengen. Bruk av andre sentralstimulerende stoffer som metylfenidat og MDMA (ecstasy) er studert i liten grad.
  • Opioider
    Bruk av opioider i svangerskapet er assosiert med både akutte og mer langvarige effekter hos barna. Det mest beskrevne utfallet av langvarig opioideksponering (hovedsakelig heroin, metadon eller buprenorfin) i fosterlivet er neonatalt abstinenssyndrom (NAS) hos de nyfødte. De fleste opioider fører også til reduserte vekstparametere (vekt, lengde, hodeomkrets) sammenliknet med ikke-eksponerte kontroller. Det er videre vist at barn av mødre som bruker opioider oftere fødes prematurt og at forekomsten av plutselig spedbarnsdødelighet er noe forhøyet i denne gruppen. Når det gjelder langvarige effekter er kunnskapen generelt svært begrenset. Bruk av opioider fører trolig ikke til misdannelser hos barna.