Foredragsholdere Barnet & Rusen 2019

Forsiden/Foredragsholdere Barnet & Rusen 2019

Foredragsholdere Barnet & Rusen 2019

Thorbjørn Brook Steen

Thorbjørn Brook Steen er overlege ved fødeavdelingen på Oslo Universitetssykehus Ullevål, blogger og forfatter av boken «Nytt liv, alt om graviditet, fødsel og barselstid».

Ellen Strand Caspersen, tidligere rusavhengig og LAR-pasient som trappet ned og sluttet med subuxone i svangerskapet.

«Å se mennesket bak den gravide i LAR» samtale mellom overlege Thorbjørn Brook Steen og Ellen Caspersen

Retningslinjene rundt gravide og LAR har i stor grad vært styrt av spesialister på rusfeltet. Med 15 års erfaring som fødselslege, med personlig kontakt og oppfølgning ønsker Thorbjørn Brook Steen og reflektere sammen med sin tidligere pasient Ellen Caspersen om hvordan oppfølgning i svangerskapet kan tilpasses for å skape trygghet.

Hva kan fødselslegen bidra med for å gjøre det trygt for barnet i magen og planlegging av fødsel?

Hvordan skal det sikres at det blir trygt å trappe ned på LAR-medisin i svangerskapet?

Hvordan skal den gravide bli kvitt skammen og bli trygg på oppgaven som ligger foran henne?

Det er viktig og planlegge retningslinjer for alle gravide i LAR og samtidig se den enkelte. Det å hjelpe en gravid til å bli trygg, betyr også mye for å kunne bli trygg som mor.

Per Arthur Andersen

Helsesykepleier Per Arthur Andersen startet i prosjektstilling i bydel Frogner i januar 2017 for etablering og drift av Helsestasjon for gutter i Oslo. Han har blitt kjent som Helsebror i media og fått muligheten til å snakke om alvorlige tema som rammer ungdom og foreldre. Han har fått mye oppmerksomhet for framheving av gutters utfordringer som er erfart på Helsestasjon for gutter. Tema som rus og psykisk helse er hovedutfordringer.

Andersen jobber også som spaltist i Aftenposten junior og holder på med en veiledningsbok til foreldre med ungdom.

Hvordan møte ungdom som eksperimenterer med rus eller har en avhengighet? Hvilken motivasjon ligger bak rusbruken? Hva bruker de rusen til? Hvilken kunnskap sitter de med om rusmiddelet? Hva mestrer de ellers i hverdagen?

Å bli kjent med en ungdom som enten har blitt tatt for å ruse seg eller som kommer frivillig til rusveiledning er en viktig del i arbeid med ruskontrakter. En ruskontrakt handler om så mye mer enn å avlevere en urinprøve. Det handler om å møte ungdom på det de sitter med av kunnskap og holdning. Det handler om å skape evnen til å kommunisere med seg selv og de rundt. Det handler om å skape resurser så ungdommen tørr å si nei, eller skape nytt nettverk. Det handler om å skape forståelse mellom foreldre og ungdom, slik at tilliten kan komme tilbake. Men det handler mest om å se forbi rusen og se ungdommen.

Helsestasjon for gutter møter mange unge gutter som kommer på frivillig på «pissings». Hva erfarer vi og hva er det som motiverer guttene til å gjennomføre kontrakten med rene prøver?

Tor Steinar Bakken og Mats Solum

Tor Steinar er 47 år og har vokst opp med  rusutfordringer i nær relasjon. Er i dag er han erfaringsformidler i organisasjonen Barn av rusmisbrukere (BAR), og arbeider som formann i et malerfirma. Han har vært alenepappa til ei datter som i dag er voksen.  Tema i Steinar sitt innlegg er «hvordan er det å bli pappa, når en egens pappa druknet i rus?».

Mats er 30 år og har 13 år med rusmisbruk bak seg. Han har nå vært rusfri i seks år. Han er pappa til en gutt på 8 år. Mats er utdannet vernepleier og arbeider i dag som nettverkskoordinator i Skien kommune sitt rusteam. Mats vil i sitt innlegg dele sine tanker og følelser rundt avhengighet, følelser og papparollen.

Kristin G. Furuholmen og Krister Moström

Kristin G. Furuholmen er psykologspesialist med fordypning barn og ungdom. Hun er faglig leder ved Aline og Frydenberg psykologtjeneste, Barne- og familieetaten i Oslo kommune.

Krister Moström er lege, spesialist i allmennmedisin. Sideutdanning i Barne- og Ungdomspsykiatri. Han er fastlege (i permisjon), for tiden seksjonsoverlege/medisinskfaglig rådgiver ved Oslo Universitetssykehus, Avdeling Rus- og avhengighetsbehandling, Seksjon Ung. Han er også medlem NFAs Referansegruppe for Rusmedisin.

Moström er medisinskfaglig ansvarlig lege ved Aline barnevernsenter, Barne- og Familieetaten, Oslo kommune.

Kristin G. Furuholmen har siden 2002 arbeidet med barn utsatt for sviktende omsorg, samt barn eksponert for medikamenter, rus, alkohol eller stress i fosterlivet, og behandlngsomsorg for denne gruppen barn.

I tillegg veiledning til foresatte, biologiske foreldre, beredskapshjemsforeldre, fosterforeldre og adoptivforeldre.
Kurs og undervisningsaktivitet gjennom mange år, bla. i regi av Borgestadklinikken («Fast grep om, en skjør start» og «Livet begynner i mammas mage»). Medforfatter av boken «De minste barnas stemme» Utredning og hjelp til risikoutsatte sped- og småbarn. (Universitetsforlaget 2015.)

Krister Moström har Cand.Med. 2001, UiO. Har siden 2004 arbeidet med barn utsatt for sviktende omsorg, samt barn eksponert for medikamenter/rus/ alkohol/stress i fosterlivet og behandlingsomsorg for denne gruppen barn. Kurs og undervisningsaktivitet gjennom mange år. Mange års erfaring med helsestasjons- og skolehelsetjenestearbeid. Retningslinje- og Pakkeforløpsarbeid (Gravide i LAR hhv Gravide og rus) for Helsedirektoratet.

Om foredraget:

«Abstinens- og stressymptomer hos nyfødte – tverrfaglig diagnostikk og behandling»

Foredraget vil dels beskrive det tverrfaglige samarbeidet rundt disse barna på Aline & Frydenberg ressurssenter, dels beskrive hva/hvilke symptomer som man kan observere, hvorfor det er viktig å oppdage dem, samt noe om tiltak. Aline har en mangeårig tradisjon og samlet kompetanse på å ta imot spedbarn eksponert for både rusmidler og/eller andre former for stress under både svangerskap og fra starten av livet. Det kan tidlig i barnas liv være vanskelig å skille abstinessymptomer (etter rus-/legemiddeleksponering) fra stressymptomer av andre grunner. Vi ser at barn der mor under svangerskapet, og/eller barnet etter fødselen, har blitt utsatt for ulike former for stress, kan fremvise lignende symptomer. Det kan være f eks psykisk sykdom hos mor eller nærstående, eller eksponering for vold (direkte/indirekte). Vi ser at disse barna strever med reguleringsvansker og er mer følsomme for alle former for stimuli (inkl lyd, lys, berøring), eller suboptimal omsorg/reguleringshjelp, enn andre barn. Dette uttrykker seg bl.a. i form av fysiske symptomer, slik som økt stivhet, sitring/skjelving, skvettenhet, gulping og rask pust, men også søvnvansker, spisevansker og problemer med sosial interagering. Dette er en meget sårbar periode i livet, hvor Transaksjonsmodellen også står tydelig i fokus. Noen spedbarn med rusabstinenser trenger abstinensmedisinering i en overgangsperiode, og alle spedbarn med abstinens-/stressymptomer trenger kyndig, sensitiv, forutsigbar skjermingsomsorg. På den måten hjelper vi barna til gradvis, over tid, å utvikle bedre evne til selvregulering.

Frid A. Hansen og Hilde Jeanette Løberg

Frid A. Hansen er psykolog og spesialist i klinisk psykologi. Hun har vært ansatt på Borgestadklinikken siden 1986 og som fagsjef frem til februar 2014. Deretter ble hun ansatt som fagsjef i KoRus – Sør. Tidligere har hun arbeidet innenfor PPT og BUP.

Hun har publisert flere artikler; blant annet i Tidsskrift for Norsk Psykologforening.  I 2012 utkom også hennes bok ”Familieorientert Rusmiddelbehandling”

I 1996 ble hun tildelt pris fra Fagrådet innen Rusfeltet i Norge for sitt gode rusfaglige arbeid. I 1998 ble hun tildelt Telemark Fylkes barnevernpris og i 1999 ble hun tildelt Oscar Olsen prisen.

I 2012. ble Frid A. Hansen utnevnt til ridder av 1. klasse av den Kongelige Norske Sankt. Olavs Orden for hennes innsats for barn og familier med rusrelaterte problemer

Frid A. Hansen regnes som en foregangskvinne i nordisk sammenheng når det gjelder forståelse av og tilnærming til rusmiddelproblemer i et familie- og generasjonsperspektiv.

Hilde Jeanette Løberg er spesialrådgiver ved Korus – Sør, hvor hun siden 2009 har hatt ansvaret for det kommunale kompetansehevingsprogrammet «Barn i rusfamilier». Hun har en master i Innovasjon og ledelse, og flere års erfaring fra arbeid i barnehage, skole, organisasjonsarbeid og organisasjonsutvikling.

Siv Merete Myra

Siv Merete Myra er førsteamanuensis ved Vid vitenskapelige Høgskole, Fakultet for Sosialfag, Institutt for systemisk praksis og Familieterapi. Myra har lang klinisk erfaring fra rusfeltet, og innenfor spesialisthelsetjenesten i arbeid med gravide rusmiddelavhengige, familier med små barn, par og familier.

Tittel på plenumsforedrag:

«Paragrafen er bare en paragraf»
Gravide rusmiddelavhengige innlagt på tvang og frivillig.

Rusmiddelmisbruk i svangerskapet utgjør et omfattende helseproblem, både for mor og barn, og har avstedkommet ulike behandlingstiltak. Bruk av tvang overfor gravide rusmiddelavhengige i Norge trådte i kraft i januar 1996. Tvang er en alvorlig inngripen i et annet menneskes liv. Det kan tenkes at det for mange vil oppleves som krenkende at ens handlefrihet begrenses.

Plenumsforedraget vil vise til hvordan gravide rusmiddelavhengige beskriver opplevelsen av å være innlagt på tvang sett i sammenheng med å ta det ventede barnets perspektiv. Beskrive likheter og forskjeller i kvinnenes beskrivelser og opplevelser av å være innlagt på tvang og frivillig, samt deres mulighet til å ta det ventede barnets perspektiv. Foredraget vil også se på hva som informerer terapeutene i deres møter med kvinnene.

Tittel på workshop:

Hvordan kan forholdet mellom mor-barn tilknytning, intergenerasjonelle prosesser og kontekstuelle forhold avspeiles i behandlingen for gravide kvinner med rusmiddelavhengighet.

Parallelseminaret vil se nærmere på hvordan forholdet mellom mor-barn tilknytning, intergenerasjonelle prosesser og kontekstuelle forhold kan få implikasjoner for praksis.

Se også Myras doktorgradsavhandling fra 2018:

Pregnant substance abusers and their therapists in compulsory and voluntary treatment. A qualitative study: Intergenerational learning, attachment processes ant the wish for a normal life.

Ulrika Håkansson

Ulrika Håkansson er utdannet psykolog siden 2003 med spesialitet i klinisk samfunnspsykologi og i klinisk barn og familiepsykologi. Ulrika jobber for tiden som førsteamanuensis ved psykologisk institutt ved Høgskolen i Innlandet, Lillehammer og i privat-praksis.

Hun har lang erfaring i arbeid med gravide og familier der foreldre strever med rusmiddel-problematikk og psykiske lidelser. I tillegg til klinisk arbeid har hun jobbet på system-nivå ut mot kommunale tjenester og med veiledning. Ulrikas doktorgrads-avhandling er basert på oppfølging av 43 mødre med rusmiddelproblematikk og deres spedbarn og har et primært hovedfokus på mentalisering og eksekutive funksjoner.

Keeping mind in mind – Spedbarns-mødre med tidligere rusmiddelproblematikk og barna deres

Håkansson har i sin PhD fulgt opp 43 mødre og deres barn (4 – 18 mnd) og utforsket funksjoner hos mor som mentaliserings-kapasitet, nevro-psykologiske funksjoner, stress, traumatiske og adaptive opplevelser i ulike utviklingsfaser, personlighetsstruktur, psykisk helse og rusmiddelbruk. Håkansson har også sett på samspill mellom mor og barn, samt utviklingsmessige aspekter hos barnet, som kognitiv, motorisk, sosial og emosjonell utvikling. Med utgangspunkt i en stor mengde data har Håkansson sett på sammenhenger som tidligere ikke har vært utforsket og som kan ha viktige implikasjoner for å utforme tilbud om hjelp og intervensjoner som på en bedre måte kan tilpasses den individuelle families behov. Viktige hovedfunn fra studien blir presentert!

Hold meg i ditt sinn – hva så? Implikasjoner for praksis i oppfølging av gravide og småbarnsfamilier

I parallell-sesjonen vil mulige kliniske implikasjoner for praksis drøftes med utgangspunkt i funnene fra forsknings-resultatene i PhD-prosjektet «Keeping mind in mind». En planlagt oppfølgingsstudie og muligheter for deltakelse vil også presenteres kort.

Ane Ugland Albæk

Ane Ugland Albæk er organisasjonspsykolog og arbeider ved UiA. Hun fullfører nå en doktorgrad i klinisk psykologi ved UiB om fagfolks arbeid med avdekking av vold og overgrep i samtaler med barn. Hun har mange års erfaring med kompetanseheving og organisasjonsutvikling for ansatte og ledere i helse- og sosialsektoren og er spesielt engasjert i videreutvikling av hjelperes personlige kompetanse.

Vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn og unge utgjør en av vår tids aller største samfunnsutfordringer. På tross av økt åpenhet og kunnskap om dette vet vi at mange barn – kanskje til og med de fleste – ikke blir oppdaget, og de får dermed ikke beskyttelse og hjelp. Men hvorfor er det så vanskelig for oss å oppdage disse barna?

Med utgangspunkt i egen forskning vil jeg i foredraget snakke om hvilke faktorer og mekanismer som «hindrer» oss i å se og finne disse barna, og hvordan vi kan bli flinkere til å mestre avdekkingsoppgaver.

Fred Rune Rahm

Fred Rune Rahm er lege og jobber som seniorrådgiver i KoRus – Sør.

Han har mange års erfaring som lege fra allmennpraksis og spesialisthelsetjeneste (rus og psykiatri). I tillegg har han jobbet med bedriftshelsetjeneste og organisasjonsutvikling.

Kreativt verksted: Erfaringsutveksling der du kan løfte fram egne problemstillinger.

Helga Melkeraaen

Helga Melkeraaen er utdannet helsesøster, pediatrisk og psykiatrisk sykepleier. Har i mer enn 25 år jobbet med fokus på barn som lever med rusbelastning i familien og vært opptatt av å bryte tabu og styrke fagfolks kompetanse på dette fagfeltet. Hun ledet arbeidet med utvikling av nasjonal metodeperm Forebyggende rusmiddelarbeid i helsestasjonen (1997) og har jobbet med ulike kompetansehevingsprosjekter i kommunene i årene hun var ansatt på Lade BehandlingsSenter, Blå Kors (2001 – 2010) Har drevet grupper for barn og unge og har, i samarbeid med psykologspesialist Janne Amundsen gitt ut fagbok Barn i rusbelastede familier (2015). Hun jobber i dag som fagrådgiver i Korus Midt, seksjon Lærings- og mestring, St. Olavs Hospital.

Melkeraaen ble i 2009 utnevnt til årets helsesøster og fikk i 2018 Kongens Fortjenestemedalje for sitt arbeid.

Ann Lena, mor til barn som er pårørende. Hun er også selv pårørende i et generasjonsperspektiv.

ROM – med barnet i fokus

I denne parallellsesjonen vil vi dele erfaringer og refleksjoner fra både pårørende- og fagperspektiv om hva ROM har betydd og lært oss, og hvilke konkrete konsekvenser disse møtene har fått for praksisfeltet så langt.

Vi vil presentere konseptet ROM, med spesielt fokus på ROM – med barnet i fokus, som er en læringsarena for fagfolk og pårørende. På ROM – med barnet i fokus inviterer vi foreldre som har mindreårige barn med personer som har ulike rusutfordringer. Konseptet ROM eies av organisasjonen Voksne for Barn, og det er ønskelig å implementere ROM flere steder i landet.

På ROM får vi opp ny kunnskap om hverdagen for foreldre og barn som ofte må forholde seg til en virkelighet preget av uforutsigbarhet og manglende innsikt i situasjonen for den andre forelderen, som oftest er ekspartner.

Mange foreldre forteller om store utfordringer når det gjelder ulike forventninger fra barnevern og familievernkontor, noe som kan være svært krevende å forene i praksis.

På ROM – med barnet i fokus får vi innblikk i en virkelighet der foreldre som har hovedomsorgen for barn der den ene forelderen har rusproblem, i liten grad opplever hjelp og støtte fra hjelpeapparatet, og opplever seg veldig alene.

Hjelpeapparatet har mye å lære av disse foreldrene.

Helle Lindgaard, Vivien Abrahamsen og Birthe Zavilla, Matias Rosenkvist

Helle Lindgaard er uddannet psykolog og har i mere end tyve år arbejdet med familier med alkohol- og stofproblemer, med et særligt fokus på børnene. En del af årene på Aarhus Universitet, Center for Rusmiddelforskning, hvor hun også har taget sin ph.d. i ”Børn i familier med alkoholproblemer – mestring og modstandsdygtighed”. Hun har bl.a. lavet en evidensrapport og litteraturstudier om ”Familieorienteret alkoholbehandling”, senest i arbejdet med de Nationale kliniske retningslinjer for alkoholbehandling. Helle har i dag sin egen psykologvirksomhed, hvor hun arbejder med konsulentopgaver inden for misbrugsfeltet. Derudover er hun en hyppig foredragsholder i ind- og udland. Hun skriver artikler og bøger, og deltager i relevante arbejds- og følgegrupper. Endelig har hun egen psykologklinik, hvor hun tilbyder supervision til fagpersoner i misbrugsfeltet samt terapi og rådgivning til familier med især alkohol-, men også andre afhængighedsproblemer.

Viven Abrahamsen er ansat i Novavi som alkohol og rus-behandler, med fokus på børn og pårørendes behov. Arbejdet som alkohol- og rusbehandler siden 1990.

Hun har været med til at udvikle VBA-metoden og opstarte LUA tilbuddet. Sammen med Birte Zavilla behandler på VBA-tilbuddet til voksne børn fra familier med alkoholproblemer.

Birthe Zavilla er socialpædagog med mange års erfaring i arbejdet med børn og familier- hovedsagelig på døgninstitution

Matias Rosenkvist: VBA’er, medstifter af og formand for LUA-foreningen

Plenum-oplæg – v. psykolog, ph.d. Helle Lindgaard

”Når historien bliver historie – og en styrke”

To anderledes tilbud til voksne, der var børn i en familie med alkoholproblemer

Oplægget vil præsentere to anderledes tilbud til voksne, der er vokset op i en familie med alkoholproblemer, dels et gruppebehandlingstilbud, og dels en medlemsdrevet forening.

Oplægget vil præsentere:

  • Behandlingstilbuddets temaer og terapeutiske elementer
  • De voksne børns egen forening LUA
  • De resultater vi fandt i vores evalueringsstudie, der fulgte næsten 100 deltagere over tid
  • Psykologiske vinkler på, hvad det er, der virker og hvorfor

Det første tilbud drejer sig om et gruppebehandlingsforløb til voksne over 25 år, der var børn i en familie med alkoholproblemer. Som nu er blevet voksne, men fortsat er sårbare, og som tumler med sig selv og med deres relationer; kærlighedspartner, egen forælder-rolle, venner og job.

Tilbuddet adskiller sig ved at henvende sig til voksne over 25 år, ved en række særlige behandlingselementer og ved muligheden for over tid at kunne deltage i mere end ét gruppeforløb. Nogle deltog således i op til fire gruppeforløb, hvilket gav nogle helt særlige muligheder.

Med udgangspunkt i den kognitive, narrative og mentaliseringsbaserede tilgang lærer deltagerne at skabe nye ”tanker” og ”historier” om sig selv og deres liv. De får mere konstruktive livs- og mestringsstrategier, herunder strategier til at træffe sundere livs-valg. De får øget evnen til at mærke, udtrykke og regulere egne følelser og behov, blive i stand til at sætte grænser, sige til og fra på passende vis.

Heraf følger også evnen til at blive bedre til at ”være i verden”, en forøget evne til at være i relation med andre mennesker, det gælder i relation til nære venner, kærlighedspartner, egne forældre, egne børn såvel som relateret til uddannelse og job.

Dertil kommer, at de i mødet med ligesindede får rystet skam og skyld af sig, og finder egne ben og retning i livet.

Du kan læse mere her www.laenken.dk/nyheder/rapport-om-laenkens-vba-forloeb/

Derudover præsenteres ”LUA” (Lænkens Unge Ambassadører), som er en medlemsdrevet forening for og af voksne, opvokset i hjem med alkoholproblemer. LUA fungerer, blandt meget andet, som en slags ”efterværn”, men også som en mulighed for ”empowerment”.

Formålet med LUA er at arbejde for gratis adgang til kvalificeret behandling for alle, der er vokset op i en familie med alkoholproblemer, uanset alder og økonomi. I Danmark er der kun offentlige tilbud til unge under 25 år.

Dette bl.a. ved at opbygge netværk, skabe dialog og udbrede viden om børn, unge og voksne i familier med alkoholproblemer, herunder at af-tabuisere og af-stigmatisere. Der arbejdes i den forbindelse med en formidlingsdel, hvor LUA bl.a. arrangerer officielle tema-aftener om forskellige relevante temaer, ligesom LUA har et ”foredragskorps”, hvor der holdes foredrag med udgangspunkt i egen historie, for børn og unge, samt for relevante professionelle voksne.

I LUA oplever deltagerne, at de genvinder følelsen af mening og kontrol over eget liv. Ikke mindst som følge af den selvstændige opbygning af en selvstyrende, frivillig organisation. Det er også i kraft af LUA at de oplever at kunne bruge deres opvækst som en kompetence, og at fællesskabet med ligesindede med en fælles sag giver styrke.

Du kan læse mere om LUA her www.lua.dk

Parallel seminar – v. Helle Lindgaard, Vivien Abrahamsen, Matias Rosenkvist

To anderledes tilbud til voksne børn fra familier med alkoholproblemer: ”At finde sit kompas – og gå ud i livet med det”

Parallelseminaret har til formål at komme tættere på selve VBA-behandlingens og LUA-tilbuddets elementer og især forandrings-agenter. Vi vil komme mere i dybden i forhold til at forstå, hvad der virker og hvorfor.

En af VBA-tilbuddets behandlere (Vivien Abrahamsen) vil fortælle mere om behandlingens elementer og temaer, bl.a. med eksempler fra praksis.

Fra LUA vil formand og med-stifter af foreningen (Matias Rosenkvist) med udgangspunkt i sin egen historie og oplevelse fortælle mere om netop dette særlige tilbud, og hvad det kan betyde for det videre liv efter behandlingen.

Vivian Haugen og Hanne Forve

Vivian Haugen er overlege med bakgrunn fra fysikalsk medisin og rehabilitering, rus- og avhengighet, allmennmedisin og barne- og ungdomspsykiatri. Hun har arbeidet ved Avdeling for Gravide og Småbarnsfamilier siden 2017.

Hanne Forve er sykepleier med mastergrad i Folkehelsevitenskap. Hun har arbeidet i rusfeltet i siden 2003 og har arbeidet som miljøterapeut ved Avdeling for Gravide og Småbarnsfamilier siden 2013.

«Samhandling omkring gravide og familier med rusproblemer – muligheter og utfordringer»

Presentasjon av arbeidsmetodikk og kartleggingsverktøy ved Avdeling for Gravide og Småbarnsfamilier, Blå Kors Lade Behandlingssenter. Avdelingen har utviklet et verktøy, Funksjonssirkelen, som kartlegger funksjonsnivå/mestring, problematikk og ressurser på ulike livsområder. Dette med formål å gi et helhetlig bilde av samlet foreldrefungering, opp mot hva som er «god nok» omsorg for det enkelte barn. Avdelingen har erfart at ulik forståelse mht. hva som er god nok foreldrefungering samt ulikt fokus og terminologi, er en utfordring for god samhandling. Gjennom undervisnings- og veiledningstjenester til kommunene arbeider avdelingen for å fremme forståelse for gravide og familier med rusproblemer sin sammensatte problematikk og hjelpebehov. Avdelingen arbeider i tillegg med å styrke samarbeidet omkring den enkelte familie under hele forløpet, gjennom regelmessig møtekontakt med ulike samarbeidspartnere.

Våre erfaringer, utfordringer og målsetning knyttet til samarbeid og informasjonsoverføring mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene presenteres.

Mer info om Avdeling for Gravide og Småbarnsfamilier (Familieavdelingen) ved Blå Kors Lade Behandlingssenter i Trondheim:

Avdeling for Gravide og Småbarnsfamilier tilbyr tverrfaglig spesialisert rusbehandling for gravide i alle faser av svangerskapet, frivillig eller uten eget samtykke (HOT §10-3), og familier med barn i alderen 0-6 år. Partner kan søkes inn til behandling sammen med den gravide. 

Hos oss vil familien få mulighet til å jobbe med rusrelaterte utfordringer og med styrking av foreldrefungering. Målet er at barnet skal få god omsorg og gode utviklingsmuligheter.  

Vi tilbyr langsiktig behandling med individual-, par- og gruppeterapi, samspillsterapi med foreldre og barn, hjelp til økonomistyring og omfattende miljøterapi. Vi bruker arbeidsverktøyet Funksjonssirkelen og mentaliseringsbasert terapi. Barneverntjenesten og andre instanser er viktige samarbeidspartnere. Etter utflytting tilbyr vi poliklinisk behandling i samarbeid med familiens private og offentlige nettverk.