Eli Marie Wiig gjennomførte i 2018 et doktorgradsstudium ved Universitetet i Oslo, Medisinsk Fakultet, der hun har forsket på mødre med rusproblemer.

Wiigs forskning dreier seg om den rusmiddelavhengige kvinnen og omsorgsrollen. Den første delstudien bestod av 18 kvalitative dybdeintervjuer med 9 rusbelastede kvinner innlagt ved en rusinstitusjon i Norge, som nylig hadde født barn, og som selv hadde vokst opp med rusmisbruk hos omsorgspersoner.

Foreldrerollen er særlig utfordrende for disse kvinnene.

Mange har levd hele livet på siden av samfunnet, og dette gjør rehabiliteringsprosessen ekstra krevende. Alle mødrene arbeider med å holde seg unna rusmidler, bearbeide traumatiske barndomserfaringer og bli integrerte i samfunnet. De trenger hjelp til å bygge støttende sosiale nettverk og til å etablere et trygt og forutsigbart familiemiljø for seg selv og barna sine. Den publiserte artikkelen fra denne delen av forskningsarbeidet drøfter også terapeutiske implikasjoner av disse funnene. (Wiig EM, Haugland BS, Halsa A & Myhra S (2014). Substance-dependent women becoming mothers. Breaking the cycle of adverse childhood experiences. Child & Family Social Work. doi:10.1111/cfs.12190)

Tynne og sårbare sosiale nettverk

Mødrene hadde veldig få personer i nettverket sitt. Wiig forsket videre ved å intervjue de 9 mødrenes nærmeste støttepersoner. De fleste var nære familiemedlemmer og hadde derfor opplevd mange tilsvarende belastninger som mødrene. Det ble tydelig at hjelpetjenestene må ta utgangspunkt i støttepersonene for å styrke mødrenes sosiale nettverk og at støttepersonene trenger støtte fra hjelpetjenestene selv. (Wiig EM, Halsa A, Haugland BSM (2016) Social support available for substance-dependent mothers from families with parental substance abuse. Child & Family Social Work. Doi: 10.1111/cfs.12341)

Krevende men meningsfylt arbeid

I siste del av doktorgradsarbeidet intervjuet Wiig de ansatte ved enheten der mødrene hadde vært innlagt. Å kombinere rusbehandling, opplæring i foreldrerollen og samtidig sørge for barnas utviklingsmessige behov, er en kompleks og utfordrende oppgave som også lett kan føre til gnisninger mellom de ulike terapeutene. Selv om terapeutene oppfatter slik behandling som krevende mener de at den er nyttig og dermed meningsfull. (Wiig EM, Halsa A, Bramness J, Myra S, Haugland BSM (2018) Rescue the child or treat the adult? Understandings among Professionals in dual treatment of substance use disorders and parenting. Nordic studies on alcohol and drugs. Doi: 10.1177/1455072518773615

Hele doktorgradsavhandlingen til Wiig er oversatt til norsk og finnes her:

Øvrig forskning på familie- og generasjonsperspektivet

Wiig har også deltatt på et forskningsprosjekt som undersøker virkningen av «tvangsparagrafen» i HOTL §10.3 om innleggelse og tilbakeholdelse av gravide med rusproblemer i institusjon. Funnene tydet på at tvangsinnleggelsen medførte at kvinnene fikk den roen de trengte til å starte tilknytningsprosessen til det ufødte barnet. Det viste seg at de kvinnene som hadde vært tvangsinnlagte var fornøyde med tiltaket. De «opplevde ikke tvangen som tvang». (Myra SM, Ravndal E, Wie Thorsteinsson V, Wiig EM (2017) Pregnant substance-abusing women in involuntary treatment: Attachment experiences with the unborn child. Nordic studies on alcohol and drugs. Doi: 10.1515/nsad-2016-0023

Hva bør vi gjøre?

Etter fullført doktorgrad har Wiig arbeidet videre med praktiske implikasjoner av denne nye kunnskapen.

Mødrene trenger traumeterapi, støtte til å holde seg rusfrie og tilrettelagt utdanning og arbeid. Familiene trenger hjemmebesøk med samspillsveiledning og opplæring i hushold (økonomi, matlaging, renhold, barnestell), hjelp til å gå inn på sosiale arenaer for småbarnsforeldre og hjelp med nettverksbygging. (Wiig EM, Halsa A, Haugland BSM, (2020) Generasjonsoverføring av rusproblemer – mødres frykt for fortida og dens påvirkning på framtida. Forebygging.no. Doi: 10.21340/0wnq-wa07

Publisert: 31. oktober 2016

Sist oppdatert: 11. august 2020 kl. 09:42