Hold CTRL-tasten nede (cmd-tasten på Mac). Trykk samtidig på + for å forstørre eller – for å redusere.

3 – Kommunikasjonsferdigheter

3 – Kommunikasjonsferdigheter

3 – Kommunikasjonsferdigheter

Samtalemetodikk handler om mye, ikke bare om konkrete teknikker. De tekniske grunnferdighetene i Motiverende Intervju må hele tiden sees som en del av et bredere kommunikasjonsspekter hvor holdninger og etablering av trygge relasjoner står sentralt.

Ferdighetstrening må derfor ikke gå på bekostning av arbeidet med bevissthet rundt egne holdninger, relasjonelle utfordringer og barrierer i forhold til god kommunikasjon.

Grunnleggende kommunikasjonsferdigheter i MI

Åpne vs lukkede spørsmål
Bekreftelser
Refleksjoner
Oppsummeringer

Åpne vs lukkede spørsmål

Motiverende Intervju har som mål å «åpne terrenget» i utfordrende endringsprosesser. Måten vi stiller spørsmål på er en av faktorene i dette arbeidet, og vi blir i utgangspunktet oppfordret til i større grad å gjøre bruk av åpne vs lukkede spørsmål.

Åpne spørsmål

  • Inviterer til lengre svar
  • Øker muligheten for nyanserte svar
  • Utforskende og gir ikke avgrenset bestemt svar
  • Legger ikke forventninger til svaret (brukersentrert)
  • Begynner ofte med spørreord; hvilke, hva, hvordan, hvem

Eksempler

  • Hvilke positive konsekvenser kan det ha for deg å slutte med hasjrøykingen?
  • Hva tenker du om at du ble henvist av legen din til en samtale her?
  • Hvordan tror du de andre i familien opplever din bruk av alkohol?
  • Hvem kan være til støtte for deg i denne endringsprosessen?

Lukkede spørsmål

  • Kan besvares med ja/nei, fakta, med få ord
  • Egner seg til å få frem detaljerte fakta, eller å bekrefte/avkrefte noe
  • Kan virke som veisperring for åpen kommunikasjon med en «motvillig» person, gir dårlig flyt i samtalen
  • Begynner ofte med verb

Motivational Interviewing – Helping People Change – 3rd Edition
Kap. 3 side 33 Kap. 6 side 62 – 64

Motiverende Intervju – Samtaler om endring
Kap. 3 side 47, 48

MI – Motiverende intervju – Praktisk håndbok for helse – og sosialsektoren
Kap. 5 side 15, 16

Eksempler

  • Ser du de positive konsekvensene av å slutte med hasjrøykingen?
  • Syns du det var greit at legen din henviste deg til en samtale her?
  • Har du tenkt over at din alkoholbruk kan ha innvirkning på familien din?
  • Kan kjæresten din støtte deg i denne endringsprosessen?

Bekreftelser

Bekreftelser nevnes ofte som en litt «glemt» og undervurdert kommunikasjonsferdighet i MI sammenheng, som vi oppfordres til å bli mer bevisste på og gjøre mer bruk av. Jo mer konkrete vi er i våre bekreftelser, jo større drivkraft vil bekreftelsene ha i endringsprosessen.

Bekreftelser

  • Å kjenne seg bekreftet i møte med rådgiver er viktig for at klient skal oppleve tillit
  • For å kunne bekrefte på en støttende måte, kan det være hjelpsomt for rådgiver å huske å se etter det som fungerer og er positivt hos klient
  • Bekreftelse gjennom både verbal og nonverbal kommunikasjon

Eksempler

  • Sist du var her sa du at det var veldig skamfullt å snakke om hva drikkingen din kan ha gjort med barna dine – likevel kom du tilbake hit i dag – det var modig av deg.
  • Du forteller at du ikke klarte å holde deg rusfri i forrige uke – så flott at du forsøker videre og ikke gir opp.
  • Du er sliten og lei – så bra at du fortsatt klarer å holde fokus på det du ønsker å få til.
  • Du sier du bruker masse krefter uten å få til så mye – hvis vi skrur tiden tilbake, ser jeg hvor store fremskritt du har gjort siden første gang du var her.

Motivational Interviewing – Helping People Change – 3rd Edition
Kap. 3 side 33 Kap. 6 side 64 – 66

Motiverende Intervju – Samtaler om endring
Kap. 3 side 56 – 58

MI – Motiverende intervju – Praktisk håndbok for helse – og sosialsektoren
Kap. 5 side 15

Refleksjoner

Refleksjoner regnes for å være den kommunikasjonsferdigheten i Motiverende Intervju som har størst drivkraft i endringsprosesser. Gjennom ulike typer refleksjoner kan vi bidra til å tydeliggjøre klientens utsagn, følelser, tanker, meninger, verdier, ambivalens, motstand, motivasjon og tillit til egen mestring. Forskning på MI viser at samtaler med høyere andel refleksjoner enn spørsmål frembringer mer endringssnakk, noe som igjen øker sannsynligheten for endring.

Kategorier av refleksjoner

  • Enkle refleksjoner
  • Komplekse refleksjoner
  • Dobbeltsidige refleksjoner

Enkle refleksjoner

  • Gjentakelse (papegøye)
  • Synonym/omformulering
  • Speiler det som blir sagt, eller deler av det som blir sagt, med samme eller lignende ord – men brukers mening er uendret.

Eksempler

Jeg burde ikke drikke så mye

  • Du burde ikke drikke så mye
  • Du burde drikke mindre
  • Du drikker mer enn du burde

Komplekse refleksjoner

  • Refleksjon av underliggende mening
  • Refleksjon av underliggende følelser
  • Speiler meningen eller løfter frem noe klienten ikke har sagt, men kunne ha sagt
  • Skal løfte frem det følelsesmessige innholdet, åpne for ny tankegang, drive samtalen videre

Eksempler

Jeg burde ikke drikke så mye

  • Du bekymrer deg for ditt alkoholforbruk
  • Du har begynt å tenke over konsekvensene av ditt alkoholforbruk
  • Ditt alkoholforbruk er i ferd med å bli et problem
  • Du vurderer å gjøre noe med ditt alkoholforbruk
  • Du ønsker å redusere ditt alkoholforbruk
  • Du liker ikke å være en som drikker så mye
  • Du føler deg ikke i form dagen etter du har drukket
  • Du er redd for at ditt alkoholforbruk kan gå ut over helsa di
  • Du vil få et bedre liv dersom du reduserer ditt alkoholforbruk

Dobbeltsidige refleksjoner

  • Tar hensyn til flere perspektiver
  • Både – og, samtidig som, på den ene siden – på den andre siden
  • Tydeliggjør ambivalens
  • Forsterker endringssnakk

Eksempler

Jeg burde ikke drikke så mye, men det er vanskelig å kutte ned på forbruket

  • Å redusere alkoholforbruket innebærer både utfordringer og muligheten til et bedre liv
  • Det er ikke lett å kutte ned på drikkingen, samtidig ønsker du å få det til
  • På den ene siden sliter du med å få kontroll på drikkingen, på den andre siden ser du fordelene ved å drikke mindre

Strategisk vil det ha en mer drivende effekt på samtalen å avslutte med en refleksjon på den delen av et dobbeltsidig utsagn som uttrykker motivasjon for endring, ikke å fortsette som før. Sannsynligheten øker da for at man henter frem enda mer endringssnakk – jfr. utforskning av ambivalens.

Motivational Interviewing – Helping People Change – 3rd Edition
Kap. 3 side 34 Kap. 5

Motiverende Intervju – Samtaler om endring
Kap. 3 side 48 – 53 Kap. 6 side 105 – 109

MI – Motiverende intervju – Praktisk håndbok for helse – og sosialsektoren
Kap. 5 side 16, 17, 18

Oppsummeringer

Underveis og/eller mot slutten av en samtale kan det være nyttig med en oppsummering av tematikken som har vært berørt og viktige poenger man ønsker å fremheve og forsterke. En viktig strategisk effekt av en oppsummering kan nettopp være at man vektlegger noe fremfor noe annet av alt som er blitt sagt. Rekkefølgen av det man oppsummerer er også strategisk viktig, på samme måten som ved refleksjoner – man avslutter med det som vil kunne drive samtalen videre i endringssporet, ikke dvele ved status quo.

Oppsummeringer

  • En sammenfatning av to eller flere momenter av det klienten har sagt
  • Et kortfattet «referat» av tema man har vært innom
  • En «bukett» av refleksjoner

Funksjoner

  • En måte å kontrollere at man har forstått riktig
  • En mulighet for bruker til å korrigere/gi utfyllende informasjon
  • En måte å ta vare på eller forsterke tendenser til endring
  • En måte å styre samtaler på
  • Bidra til at bruker føler seg hørt

Eksempler

  • Er det ok at jeg tar en kort oppsummering av samtalen i dag?
  • Du har begynt å bekymre deg for alkoholforbruket ditt og tenker at du burde redusere drikkingen. Du har fått noen kommentarer fra andre om at de synes du har drukket for mye ved noen anledninger, og du er litt engstelig for at kroppen din kanskje ikke tåler så mye alkohol. Du har grepet fatt i disse bekymringene og gjort noen forsøk på å drikke mindre, opplever at det er vanskelig, samtidig som du ønsker å kutte ned på forbruket. Du har også vært inne på at du kan trenge noe hjelp for å få til dette.

Motivational Interviewing – Helping People Change – 3rd Edition
Kap. 3 side 34 Kap. 5

Motiverende Intervju – Samtaler om endring
Kap. 3 side 53 – 56

MI – Motiverende intervju – Praktisk håndbok for helse – og sosialsektoren
Kap. 5 side 18