Utviklingshuset

Forsiden/Utviklingshuset

Utviklingshuset

Hva skal man jobbe med, hvem skal gjøre det, når og hvordan? Utviklingshuset er både et samtaleverktøy og et kompass å navigere etter.

Fagfolk som jobber med rus og psykisk helse er vant til å navigere i et komplekst og skiftende landskap. KoRus-Sør presenterer en modell som bidrar til å bevare et overblikk og som gjør det enklere å ta valg tilpasset den enkelte brukers/pasients forutsetninger. En felles forståelse og et felles språk gir fagfolk og brukere et stødig sted å jobbe ut ifra.

Modellen Utviklingshuset favner om både komplekse behov, ulike behandlingstradisjoner, og er relevant for alle som hjelper mennesker. Brukerens følelsesmessige tilstand og modenhet blir styrende for hvilke tiltak man tilbyr. For eksempel har det lite hensikt å kartlegge fordeler og ulemper ved rusbruk en dag brukeren er kjempestresset på grunn av uteblitt trygdeutbetaling. Hun eller han er da utenfor «Toleransevinduet» og utfordrende samtaler må settes på vent.

Utviklingshuset synliggjør intervensjoner som er bedre egnet i slike situasjoner. Og som kan gi læring og vekst.

Fagfolk som jobber med rus og psykisk helse er vant til å navigere i et komplekst og skiftende landskap. KoRus-Sør presenterer her praktiske verktøy og modeller som bidrar til å bevare et overblikk. De skal gjøre det enklere å ta valg tilpasset den enkelte brukers/pasients forutsetninger. En felles forståelse og et felles språk gir dessuten fagfolk og brukere et stødig sted å jobbe ut ifra.

I gode og nyttige samtaler er man på bølgelengde og passe engasjert. For heftige temaer, voldsomt tempo eller dårlig timing kan sette oss ut. Så når vi vil hjelpe andre mennesker må vi først sjekke at de føler seg trygge nok til å ha en samtale. Da kan «huskelistene» Blålyset og Behovshjulet være til hjelp. Blålyset peker på alvorlige problemer en bør sikre umiddelbart. Ved å bruke Behovshjulet får man kjapt en oversikt over problematiske livsområder og ressurser og kan lettere prioritere hva en begynner med. Den er delt inn i hovedtemaene: helse, rus, livet (det gode liv) og utviklingsnivå.

Utviklingshuset er et samtaleverktøy eller et kompass å navigere etter. Den gjør det lettere for fagfolk å vurdere hva som virker for hvem og bevare overblikket. Hovedpunktet er å ta hensyn til brukerens følelsesmessige tilstand for å vurdere om samtaler og refleksjoner kan være til nytte. Eller om en først må jobbe med stressreduksjon og stabilisering. Grunnmuren symboliserer fagpersonens arbeidsplass og utenforliggende forhold som danner forutsetningene for å kunne gi god hjelp. Etasjene oppover i huset tydeliggjør hvilke behov en sikrer i hvilken rekkefølge når en møter brukerne. Først må en sikre stabilitet slik at samtaler kan være nyttig. Deretter jobber en med tilhørighet, mening og mestring. Når dette er på plass kan hun eller han inviteres til å utforske muligheter for endring og utfordre atferd og tankemønstre.

For ressursrettet jobbing anbefaler vi Seligmans modell PERMA. Recoveryorienterte tjenester vil også bidra med å løfte frem det friske.

Modellene begrenser seg ikke til én årsaksforklaring og tiltakspakke for psykisk uhelse og rusavhengighet. I stedet favner de bredt og mange fagfolk vil kjenne igjen eget ståsted.

Last ned hele Utviklingshuset

I møtet med mennesker som strever vil helsearbeidere velge tilnærminger mer eller mindre systematisk. Når det gjøres mer bevisst og etter noe kartlegging, øker sannsynligheten for at man klarer å gi passe mye hjelp med det som virkelig er viktig. 

En vanlig inndeling av behandlingsnivåer baserer seg på hvor store vanskene er:

• Uspesifikke tegn og problemstillinger: kan møtes med forebyggende råd og veiledning.
• Mild vanske: begrenset kartlegging og enkle behandlingstiltak på få timer (individ/system)
• Moderat vanske: mer kartlegging/undersøkelse – og flere typer tiltak (individ/system)
• Større eller mer komplekse vansker: systematiske undersøkelser og grundigere verktøy for å vurdere alvorlighet, risiko og mer intensive tiltak. Oftere utredninger/testing og tverretatlig samarbeid.

Når flere hjelpere er inne blir det lett å oppdage hvor man sitter på ulik kunnskap og tolker vansker og behov forskjellig. Slik kan man lettere skape en felles forståelse og retning. Dette kan selvsagt også være nyttig i samarbeid med brukere og pårørende.

I tillegg til sentrale livsområder så blir brukerens emosjonelle og mentale fungering og modenhet vurdert. Er personen følelsesmessig svært umoden, så vil man vente med utfordrende språklige intervensjoner og heller stabilisere først.

Last ned hele dokumentet Kartlegging med Behovshjulet